I dag har vi planlagt en rundtur på ca 8 km som går opp til et utkikkspunkt og gjennom vinmarkene. Siden det er ganske kjølig om morgenen i forhold til resten av dagen, så starta vi tidlig (kl 9).
God frokostStarta i god fart oppover, men det blei fort både bratt, travelt og varmtNE skape illusjonen av å springe, men tro det eller ei- han står faktisk heilt stille…..Her har han fått «svette-handuk» på utsia av sekken, og vi nærma oss ei bosetning som ligge på toppenBilde av drue, grønne appelsine, bosetning og utsiktLitt kontrasta innad i bosetninga. Vi konkluderte med at her umulig kunne være fare for frost, i så fall ville det gå sterkt utover bosetninga med dei bakkane dei hadde som i tillegg var belagt med brosteinNår vi var oppe fikk vi ei fantastisk utsikt over dalen, og det var vanskelig å plukke ut bilde – så her er et utvalg:....Gamle vinranka med stein-terrasseHer vise det at druerankane e gamle (sjekk ut stammen), og staurane er faktisk av stein (!)Ja, vi smakte på druene, og Nei, dei va ikkje steinfrie….Vi reagerte på at barken var fjerna på heile nedre del på ditte treet. Ved nærmere undersøkelse så viste det seg å være et (vin)korktre.Vi lærte i går på vinturen at en gang på 1800-tallet blei vinrankane utsatt for sjukdom og det meste av planta strauk med. Gamle stein-terrasser der det ikkje blei planta på nytt, kalles for «mortuaries» (likhus)..Når vi kom ned igjen etter ca 2,5 tima var det begynt å bli ganske varmt, og vi gikk ned til bassenget. Lunchen spiste vi i «baren» på hotellet.Maten såg veldig trist og kjedelig ut, men smakte faktisk veldig godt.Litt meir avslapping, no på balkongen på rommet vårt. Her flira fru Bjøkedal, høgt og lenge av hr Bjørkedal, og det var nok artigst å være der – så ingen utbrodering her.På turen vår gikk vi forbi en vingård et par minutt fra hotellet vårt, og dei hadde drop-in vinsmaking. Så da måtte vi få med oss det med. Her lærte vi at vanlig vin blir kalt Dry-Wine i Douro for da ikke forveksles med portvin. Det var veldig varmt i dag, og terrassen deia var heilt fantastisk med skygge og litt vind, og ikkje minst vin – så vi blei sittende ei stund 🙂 Vi blei etter kvart litt sultne igjen i dag med, og gikk for å finne en plass vi kunne spise. Det viste seg at mykkje var stengt på tirsdagane, og at resten hadde baguetta og slikt som e veldig kjedelig å spise til middag. En del restauranta hadde heller ikkje åpna for sesongen. Vi havna derfor tilbake på samme plass som i går, og spiste igjen en veldig god tapas.
