I dag tok vi undergrunnen ut til et område som heter Yanaka Ginza, kjent som Old town Tokyo siden området overlevde både krigen og flere store jordskjelv.
Første stopp var en gravplass som ligger like ved stasjonen, ditte er den største gravplassen i Japan med over 7000 graver. Her var det utrolig fint, og flust med blomstrende kirsebærtre. Heller ikkje her var dei sprotte heilt ut, men det var fantastisk fint å gå der! Ikkje så mykje folk heller:)
I ditte området er det også flust med tempel, så vi gikk ikkje så langt før det dukka opp nye tempel (og fleire kirsebærtre).
Fra kirkegården gikk vi videre til det som er handlegata i området. Her er det mange små boder og butikka med ting som vi ikkje handla – men kjekt var det å gå der;)
Ditte er visst nok ei berømt trapp med i fleire filma, og i bakgrunnen viser porten inn til gågata.
Etter ei stund blei det på tide med lunch, og vi hadde lest en anbefaling å spise lunch på en plass som heite Capleville,
Vi søkte opp plassen via google, og spiseplassen viste seg å ligge 30 meter fra vannhullet vi satt på – snakk om flaks!
Vi bestilte «The seasonal lunch plate» som anbefalt, og maten viste seg og holde veldig god standard. Spiseplassen hadde forøvrig totalt 10 sitteplassa,
Når vi var ferdig å spise, rusla vi opp i det som skulle være boligområdet.
En tilfeldig lite park som dukka opp.
Området bar preg av å høre til den øvre klasse av befolkninga, og det var både Ferraria og feite Mercedesa (i tillegg til nokken rare full av krom) parkert langs husa.
Vi gikk videre mot det mest kjente tempelet i området som er Tennoji Temple.
Vi var veldig heldige, og disse tre kom gående og var veldig villige til å la seg fotografere. Å holde opp fingrane i en V, lærte vi i går er «The japaneese way». Vi har fleire ganga i disse tre dagane sett festkledde japanesera ute å gå, jentene i kimono og guttane i dress.
NE måtte prøve lykken, og kjøpte seg en spådom i tempelet. Han fikk Not-So-Good Fortune, men vi meinte det passa greit og at kunne ha vert mykkje værre. NE beholdt da spådommen, i stadenfor å knytte den fast på tauet på utsida (leave behind). Han må bare passe på og ikkje miste motet….
Det neste på programmet var å tråle bakgatene for en genuin opplevelse, og det fikk vi…
Det er ikkje så lett å sjå at det bak gardina bak NE, skjule det seg en restaurant med ei ansatt som ikkje snakka ETT ord engelsk og to lystige røykende mannfolk.
Mange av disse små plassane er sake-«bule», så da måtte vi prøve det. Etter ei lita stund forsto ho som jobba der «sake» og grov litt bak i kjøla og spurte «hai, haiii, hai?!», og vi nikka. Sake smaka egentlig grusomt.. I går lærte vi også at saken settes opp i ei lita trekasse, og glasset rennes over som et tegn på generøsitet og velstand…jippi…da kan du liksom ikkje sette igjen nokke heller…
Ho som sikkert gjorde alt, laga også til et par vegetarretta til oss som smakte veldig godt! Det gjorde det litt lettere å få ned saken.
Fra Yanaka tok vi videre undergrunnen til Shibuya Crossing, som skal være det travleste fotgjengerfeltet i verden. På det travleste skal det være 3000 som kryssa veien samtidig…
I ditte området var det grisemykje folk, og vi var heldige og fikk bord på enda en spennende restaurant der vi spiste god mat som vi ikkje heilt visste ka var før etterpå..
Grillspyda vi fikk først var veldig gode, og alt på var identifiserbart. Tilleggsbestillinga av Japanese Stew var også veldig god, men hadde mistenkelig konsistens og folda – det var grisemage. Men med litt Highball i glasset, gikk det heilt fint!
Highball er en blandig med Whisky og sodavann som er veldig vanlig i Tokyo. Den kan også fås med mange andre smakstilsetninga, som for eksempel den sunne varianten med ingefær som NE har prøvd.