Denne gangen drar Bjørkefan på tur til en helt ny verdensdel og nye jaktmarkeder (bokstavlig talt), nemelig Kenya og nærmere bestemt til Tiwi beach (sør for Mombasa).
Reiseruten gikk fra Vigra via Amsterdam, nattfly videre til Nairobi (med en Dreamliner) og innenriksfly til Mombasa (med banana airlines).
Første hindring var immigrasjonen i Nairobi, der det var full forvirring i forhold til hvilken kø vi skulle stå i. Vi hadde lest oss såpass opp at vi hadde ordnet oss visum på forhånd. Det kan også kjøpes i immigrasjonen men der tar de bare kontanter, og det skal være $ og sedlene kan ikke være eldre enn fem år…
Etter mye om og men, og beskyldning for å snike (noe vi strengt tatt kanskje gjorde….) kom vi oss gjennom. Fanumane måtte gjøre retrett og fylle ut gule skjemaer med samme informasjon som på visumene, før de slapp gjennom.
Her var 18 grader når vi landet, og flere av de flyplassansatte hadde ullfrakker og skjerf.
Vi kom oss over på innenlandsterminalen, og gikk gjennom en form for sikkerhetskontroll. Sendte all bagasje gjennom røntgen og gikk gjennom metalldetektor – om nokken fulgte med var en helt annen sak…
Flyplassen var mindre enn på Vigra, og folk surra rundt både inne og ute… Vi hadde vel sett for oss nokke litt anna…
Vi har lest at det er 220 flyplasser i Kenya, og 17 av dei er asfalterte. Så om ikkje anna skal vi være glad for at her er asfalt.
Flyet vårt fra Kenya Airways var heldigvis et nytt fly, og vi kom oss trygt avgårde. Bordingen foregikk på samme måte som på Vigra, og vi bare fulgte strømmen mot det vi antok var riktig fly..
Fremme i Mombasa fikk alle koffertene sine med det samme, og vi fikk raskt øye på et skilt med Nils Erik på. Det var vår forhåndsbestilte transport til huset. Vi ble fordelt i to biler (burde stått i hermetegn), og kom oss ut på «veien» (står i hermetegn). Trafikken var fullstendig kaotisk, og i tillegg så er her venstrekjøring så opplevelsen for oss ble totalt kaos. Etter hvert fikk vi inntrykk av at sjåføren vår hadde en form for kontroll, og følte oss faktisk rimelig trygg. Vi observerte en del biler med L på og lurte på hva som ble lært bort, konklusjonen ble ståkarakter for «tut og kjør» og stryk for «kjør og tut».
Vi ble veldig overrasket over hvor begredelig det såg ut i Mombasa. Heile veien var det bare skur og falleferdige bygninger. Henrik; «Ser du Sigve kor gla vi skal vær for at vi e født i Norge!?» Sigve; «E orka ikke å se ut, e får så dårlig samvittighet…». Sjøl så følte jeg at vi var en del av en dokumentar, det var akkurat slik som du ser på tv når nokken drar ut for å gjøre gode gjerninga – bortsett fra at vi skal til et stort hus med tjenera…
Vi måtte ta en ferge på veien, og sjåføren vår hadde den råeste kø-snikinga vi nokken gang har (og sikkert vil) oppleve. Han trokkla seg på kryss og tvers, fløyta og til slutt godsnakka seg ombord:)
Det var forbudt å ta bilde på ferga, hvorfor aner vi ikke men det var mye tungt bevæpna politi/vakter her. Så vi fikk ingen gode bilder…
Vi kom oss frem til huset, som var helt fantastisk. Og staben stod på trappa og tok i mot oss. Sigve kommenterte når vi satt samla at det føltes ut som om vi var med på et reality show, vi e veldig spent på ken som blir stemt ut først.
Vi var alle sammen sultene og kokken vår laget lunch som bestod av fisk, reker, grønnsaker, tomatsalsa, salat og dressing. Alt var fantastisk godt og perfekt krydra! Til dessert fikk vi den beste Mangoen noen av oss har spist. Når vi var ferdig, kom kokken og ville planlegge innkjøp. Vi skraut maten opp i skyene, og ga han frie tøyler. Det har vært innom en som solgte frukt, og en som leverer fisk og sjømat.
Etter lunch gikk vi ned til stranden, her var vi helt alene og vannet var det varmeste vi noen gang har kjent. Det kan ikke ha vært så langt unna kroppstemperatur….
Oppe med huset, bada vi mere i bassenget og prøvde ut medbragte snorkler og dykkermasker. Best å øve, før vi prøver de ut i sjøen…
Her er ikke internett, men til Inga og Henrik sin store glede får man internett tilgang på hotellet som ligger rett ved eiendommen dersom man kjøper noe (cola foreksempel..).
Vi andre tok et slag med Bezzervisser (ingen lika egentlig en bezzervisser…), før vi fikk beskjed om at nå var middagen klar.
Middagen var stekte poteter, akkar, fisk og grønnsaker – også ditte perfekt krydret:)))
Når middagen var ferdig ryddet vekk, ga tjenerstaben beskjed om at de trakk seg tilbake for kvelden og ga oss en trygghetsalarm. Den skulle vi kun bruke dersom det stod om livet…., hittil hadde vi følt oss heilt trygg her innenfor murane..
Siden vi er full av malariamedisin og myggspray inneholdende 50 % DEET (ikkje nokke særlig å få på leppene..), spurte vi om hvor stor myggfaren var. Beskjeden var at på denne tiden av året er det så tørt at det ikke er mygg, og dersom det skulle dukke opp et eksemplar så vil den fly forbi uten å stikke…
