Vi ville gjerne være en dag til Kalvåg, men siden det var heilt fullt på Knutholmen så leide vi oss ei Airbnb leilighet.
Ved utsjekk fra Knutholmen fikk NE et tips om en fin, kort fjelltur siden det var ganske stor sannsynlighet for regn.
Veien ut til turområdet var meir som en krøtersti, med nesten null møteplassa og kjempehøle. Veldig stressende for fru Bjørkedal (og etter kvart Hr Bjørkedal) som måtte holde kontroll på møteplassa, plassering på veien, høle og mulig utgliding av vei… Heldigvis møtte vi ingen bila og ødela heller ikkje den vi hadde.
Det var utrolig idyllisk når vi kom ut dit turen skulle gå fra. Det var for så vidt idyllisk på vei ut dit også, men da var det så mykje å passe på slik at det var vanskelig å nyte utsikta. Det mest stressende e når NE har uttalelsa som «Sjå kor fint det var der ute da!» …. «SER DU IKKJE PÅ VEIEN!!??»
Dei mørke skyene holdt seg stabilt på avstand, og været var fint og varmt. Det finst omtrent ikkje nokken tre her ute, og det var fin utsikt heile veien.
Det er satt som et mål at det skal være ei dagsturhytte i kvar kommune i Vestland. Dinne lå heilt spektakulært til og med ei fantastisk utsikt. I forgrunnen fru Bjørkedal som prøve å legge fra seg dei trygge stavane sine (enda et bevis på at vi begynne å bli gamle…), uten at hverken ho eller dei skal trille ned i avgrunnen.
Utsikt fra innsia av dagshytta.
Når vi var ferdig med fjellturen kjørte vi tilbake til Kalvåg og sjekka inn i leiligheta;
Utrolig flott utsikt, og grunnen til at vi leide. Her var forøvrig 3 soverom og to bad…
Leiligheta var stor og flott, men vi diskuterte litt ka vi kunne kalle stilen og havna ned på «Thailand møter lokal fisker».
Vi rakk omtrent akkurat å lage oss middag, før det var på tide og møte opp til show med Moltubakk og Leif Per. Vi bruka a finne ut ka som skjer der vi e og stort sett møte vi opp 🙂
Det var omtrent 30 oppmøtte og litt mindre forhold enn vi hadde sett for oss… Vi prøvde og sette oss i god nok avstand fra sena slik at vi ikkje risikerte å bli en del av forestillinga. Vi satt oss tydligvis ikkje langt nok bak… Lepsøya?? Der sej dei løddebølt….. Navne mitt blei gjentatt fleire gang fra sena, og fletta inn i en festlig sang der ej ikkje skulle finne mej i alt fra NE, slå i bordet og drikke meg drita….(skulle tru dei hadde møtt meg før…;-))
Framføring av sang om å slå i bordet og drikke seg drita..
Kvelden blei avslutta i fred og fordraglighet over et slag scrabble pga følgende regel; Dersom vi ikkje blir enige om et ord så tar vi stein, saks, papir…genialt 🙂