Denne gangen går reisa til Tokyo, og vi har spart opp nok Eurobonuspoeng (og en companion ticket – «2 for 1») via SAS kredittkort til å reise business – så det blir en opplevelse i seg sjøl!
Vi skulle ta flyet fra Vigra kl 10:05, og pappa ville kjøre oss ut. Han hadde sjekka flytidene, og lurte på om vi var sikker på flytida siden han ikkje kunne finne flyavgangen. Det kom ej på å spørre NE om kl 23:30 kvelden før vi skulle reise, og det viste seg da at SAS hadde rota med flytidene og at appen ikkje hadde bltt oppdatert. Vi skulle reise kl 09:15…., det kunna blitt en særdeles dårlig start på ferien men vi rakk da flyet vårt..
Vi merka lite til Business billettane på første flyet, der vi kunne få litt snacks som sjokolade til kaffen. Da blei det litt bedre på flyet til Frankfurt, med tapas og tysk musserende vin i stettglass (!).
Purs(h)eren kunne fortelle at vi var dei eineste på flyet som drakk musserende, og var ivrig etter å få tømt flaska – så blei det rett så festelig!
Vi hadde et par tima i loungen på flyplassen i Frankfurt, før vi gikk ombord på flyet til Tokyo. Der fant vi fram til setene våre i 2 etasje, og blei møtt med hvert sitt glass med Champagne:)
Flyværet var veldig fint, og vi fikk med oss solnedgangen menst vi spiste middag. Vi hadde fått utdelt meny og vinliste, og måtte velge mellom vestlig eller japansk og deretter hvilke retta vi ville ha (3 valg i kategoriane forrett, middag og dessert).
Flyturen var pluttselig over, og føltes (av helt åpenbare grunna) mye kortere ut enn 11 tima.
Det gikk veldig radig gjennom immigrasjonen. Det var lange køer, men den var i konstant bevegelse og ble omtalt som japansk effektivitet av flypersonalet. Det tok nesten lenger tid å finne ut korsen ej skulle bruke doen på flyplassen. Det var så mange knappa og tegn, og det var ikkje akkurat slik at ej følte det bare var å trykke på nokke for å sjå ka som skjedde. Det var bilde av fontene, vannstråla, tørking og you name it. Det var til og med en høytaler på veggen som laga tisse lyda, og antar at dinne var meininga skulle hjelpe… Det gjorde den ikkje, siden ej først trodde det var ei kringkastning…Og doseta er skikkelig oppvarma, det er ikkje restvarme fra den forrige brukeren (men gir først assosiasjona om å være akkurat det..).
Ej kom meg ut fra do, og vi fikk etter hvert bagasjen vår. Da var det bare å hente pocket wifi’en som NE hadde forhåndsbestilt (gir 3 GB pr dag), og finne fram til bussen vi skulle ta. Alt gikk veldig greit med god hjelp fra en godt fungerende informasjonsdesk, som BÅDE hadde nok ansatte på jobb OG snakka veldig godt engelsk. Bussen vår skulle gå 14:00, og det gjorde den; på slaget 14:00 ble dørene lukka og bussen kjørte – dei som ikkje hadde kommet seg på, måtte vente på neste.
Vi har bestilt hotell i Shinjuku området, som visst nok skal være det området med mest «liv» både på dag og kveld. Filmsnutten over tok vi på vei til hotellet, og her er veldig mye lyd og lys:)
NE prøve å finne ut om vi er veldig langt fra hoteller, og det var vi heldigvis ikkje; ned gata og til høgre.
Etter at vi hadde sjekka inn på et av verdens minste hotellrom (men faktisk ikkje så lite som vi var mentalt forberedt på), var det på tide å få seg litt mat. Tripadvisor hadde en høyt rata japansk restaurant rett i nærheten, så vi peila oss inn på den med god hjelp fra Google. På innsia fikk vi en meny som vi ikkje forstod så veldig mykje av, men fikk no bestilt nokke veldig lokal mat.
NE spise veldig lokal mat. Vi satt i båsa, slik at vi heller ikkje klarte å sjå korsen dei andre løste problemet med å spise dissa med spisepinna…Men vi klarte å få i oss nok mat til at vi blei skikkelig mette.
Vi hadde bestilt oss billetta til et «Robot show» på kvelden, og har veldig stor forståelse for at showet var uegna for dei med eplepsi..
Etter at showet var ferdig (og vi så vidt hadde ungått et epleptisk anfall), var det tid for litt mat. Det blei igjen japansk mat, men dinne gangen kjente vi igjen alle komponentane.
Kvelden blei avslutta med karaoke i en brun bar, og siden vi ville høre på karaoke og ikkje synge karaoke var det lite lokalbefolkning å spotte.