Kortveggane på husa bak har påmalte vindu og skodda. Ditte e vanlig å gjøre i Nice slik at bæreveggane ikkje skal være så stygge og kjedelig.
Ditte er vissnok yndlingsrestauranten til deCaprio og det var også her Madonna og Elton John blei venna igjen. Guiden vår påstod at ditte er en av dei beste restaurantane i Nice, tiltross for litt middelmådig raiting på Tripadvisor. Grunnen til dårlige reviews skal visstnok skyldes at innehaveren er ei græv til ei kjærring, og behandla kundane sine til tider heller dårlig. Dei grønne plantane er forskjellige frukttre og under var det fullt med urter, alt brukes i restauranten.
Butikk som solgte oliven i laus vekt, mange forskjellige olivenolja og tapenada. En slik butikk der du har lyst å kjøpe alt mulig, men ende opp med å ikkje kjøpe nokke når du lide av beslutningsvegring… Vi smakte forøvrig på oliven, og veit no at grønne og svarte oliven vokse på samme tre – det er bare spørsmål om når du høsta dei.
Neste stopp sitronpai, en dessert som til og med ej synst er vanvittig godt! Dinne toppa vi med Limonchello, som er laga på sprit og sitronskall – ikkje fullt så vavittig godt, men det glei ned..
Neste stopp en sjokoladebutikk som har vært i samme familie siden den blei åpna (7 generasjona), og der all sjokolade blir laga for hånd. Nokke som blei gjenspeila i prisane, som jevnt over låg på ca 1000 kr kiloen. Resten av følget oia seg fælt over en sjokolade med mandel vi fikk smake, menst vi synst den var heilt grei og kan heller spise Anthon Berg sin (nokke vi selvfølgelig ikkje sa…)
Alt av interør er orginalt fra da butikken åpna i 1860.
Her får vi innføring i produksjon av kandisert frukt; dei kokes i ca en time kvar dag i 30 daga, ikkje rart det e dyrt…og ikkje så fryktelig godt heller..
Neste stopp var blomster og mat markedet, og her oppleve vi akkurat det samme problemet som på oliven butikken; det er så mye vi har lyst på at vi ende opp med å ikkje kjøpe nokke…
Vi kjøpte definitivt ikkje dinna fyllte halve grisen..
På markedet selges det sesongvarer, og ditte er kun forskjellige typer tomata.
Ditte er en spesialitet i Nice, Socca, som er ei pannekake laga med kikerter, vann og olivenolje. Overraskende godt til å være sunnt!
Det mest populære stoppet, vinbutikk (legg forøvrig merke til det lett drømmende uttrykket til Nils Erik)
Langs eine veggen hadde dei tappekrane til kvit og rød vin til den nette sum av € 2,80 pr liter.
Vi spiste ost, skinke og fiken fra matmarkedet utenfor vinbutikken, med vin til sjølsagt – godt drikkendes!
Bakgate i gamlebyen, nesten alt her er bygd rundt 1860 da Nice blei en del av Frankriket. Her blei det fortalt nokke om kloster, vindus skodda, søppel og AirBnB – men her hadde vi fått en del vin og var ikkje lenger fult så konsentrerte..
Siste stopp var på en restaurant der vi fikk et utvalg av lokale småretta (ikkje alt her vi ville ha spist en gang til). Vi fikk i tillegg husets rosevin, før det kom et par flaske av en prisvinnende rose. Siden mor og datter fra New York var lite drevene på tidlig vin-inntak blei det veldig rikelig på oss litt meir drevene…
På bar med paret fra San Fransisco, som viste seg å både å være anti-Thrumph og anti-våpen. Vi løste dei fleste verdensproblema over middag seinere.
Denne statua av st-ettelleranna er med på dei fleste festlighetene og begivenhetene i Nice, som å få på seg lokal fotballtrøye og nissedrakt. Når han blei avduka så protesterte ei kvinnegruppe mot det dei kalte bedre enn nødvendig utstyrt, og protestane blei tatt til etteretning..