I dag skulle vi reise ut av Kina og tilbake til Hong Kong. Alle var enige om at vi skulle hatt et par daga til her, men videre reiserute var ikkje mulig å endre. Vi bestilte hurtigtog fra Guilin og til Shenzhen (som er byen som grensa til Hong Kong) for to daga siden, og da var det kun 5 biletta igjen i dag og ingen i morga.
Reisebyrået ordna med transport, og vi blei henta på hotellet kl 8 av ung men habil sjåfør og funksjonelle setebelte til alle.
Dei snakka forresten ganske godt engelsk her, og når NE spurte fikk han vite at dei i landsbyen brukte å samle seg om vinteren og øve.
Når vi stod opp i dag tidlig var det ei voldsom kvekking og shooing på utsia, og da var det dinne karen som flytta på endene sine. Til venstre i bildet ligge det peanøtter til tørk, og en liten hammer..
NE var nede og sjekka oss ut i går kveld, og da fikk han disse fire tea-boyane som visstnok skal være magisk; ved først å putte dem i varmevann og så minst 5 min i kaldt vann (kan gi assosiasjona til Gremlins, eller så skifter dei bare farge, vi får prøve når vi kommer hjem).
Sjåføren vår fikk oss trygt fram til toget (ca 1,5 t kjøretur), og losa oss gjennom billettkontroll og i riktig retning.
Dei eineste billettane som var igjen var på businessklasse, og i to forskjellige vogner så da delte vi oss opp med en rolig og avbalansert og litt meire stressa i kvart følge. E fikk Henrik:)
Samtidig på en heilt anna plass på toget..
På første klasse får du servert enten så sterk mat at det nesten ikkje går ann å spise den (her vist med mange chilifrø – rett nok valgte NE og sigve hot når dei fikk spørsmål om dei ville ha hot eller cold food), eller en vegetarrett med svampa som heller nesten ikkje gikk ann å spise (e og henrik valgte not spicy with meat, når vi fikk spørsmål om vi ville ha spicy or not spicy, no meat)
Vi kjørte gjennom veldig variert landskap; bya, rismarker og oppdrettsdamma (fisk eller scampi?)
Toppfart på over 300 km/t. Hurtigtoget tok ca 3 tima til destinasjonen mot 13 tima med vanlig tog. Kina har et av verden best utbygde hurtigtog linje.
Når vi kom frem til Shenzen tok vi undergrunnen fram til den Kinesiske grensestasjonen, med lysende alarmklokke på sikkerhetssjefen siden vi hadde endra reiserute i forhold til det vi hadde opplyst til myndighetene. NE sa han hadde sjekka det ut på forskjellige forum på nett, som sa at det ikkje var nokke problem. Men uttalelsa som “No e ej ikkje heilt sikker på ka vi skal gjer, men ej trur vi må fylle ut nye innreisekort siden dei ve he ikkje stemme”, hjalp lite på lyset til alarmklokkene…Tanka som “håpe dei ikkje måle pulsen på folk for å sortere ut dei som he nokke å skjule” dokka opp, men det viste seg at NE hadde rett og vi slapp ut av Kina uten problem! Pulsen gikk i normal heilt til e tok opp ei vafle e hadde i veska på undergrunnen; Sigve sperra opp øynene og fikk ikkje fram et ord, menst det gjorde Henrik; “MAMMA! Det e forbudt å spise her, og du får ei bot på 2000 HKD!” Ej fikk stappa vekk vafla i en fei, og resten av turen mot hotellet vårt gikk heilt fint (vi har bestilt på det samme hotellet vi hadde)