Vi har bestemt oss for at det var mye bedre å ta fly fra Sanya og direkte til Guilinn, og ikkje via Hong Kong som var den opprinnelige planen. NE fikk tak i veldig billige flybilletta med Sanya airlines (kontrollert til det 3 sikreste flyselskapet i verden), og vi bestemte oss for også å beholde flybillettane med Hong Kong airlines til vi såg at vi fikk sjekka inn (ingen refund). Eineste problemet var at etternavnet vårt har ø i passa og oe på billetten, men med litt forklaring gikk det greit. Ja, også peip og lyste det at kofferten til NE inneholdt farlig gods, og måtte bak og åpne kofferten sin. Det viste seg å være en mobil hotspot som NE måtte ta i håndbagasjen sin.
Kinesisk flymat blir servert varm, og er hakket værre enn anna flymat.
Flyreisa gikk greit, men det er en fordel med øreplugga. Kinesera laga mange lyda som vi er oppdratt til at ikkje sømme seg ute blandt andre folk.
Vi har booka alle aktiviteta gjennom Yangshuo Insider, som både har foreslått aktiviteter, organisert transport og foreslått hotell. Vi har også gitt beskjed om at vi setter sikkerhet høyt, og må ha bila som har funksjonelle setebelter til alle i tillegg til en habil sjåfør. Vi skulle bli henta på flyplassen, bli kjørt til Longji Rice Terraces og deretter til hotellet vårt.
Engelsktalene, blid sjåfør med en funksjonell sikkerhetsele for lite. Etter at sjåføren forstod at vi meinte alvor (no ploblem, in Kina safe, we do aaaall time – no need in the back – I dlive veeeelly nice!), fikk han tak i ny bil med ny sjåfør som da ikkje snakka engelsk (også et krav) men vi fant ut at det var ikkje så viktig.
Vi kom oss på veien med habil ikkje-engelsktalende-sjåfør, som kjørte veldig fint – faktisk så fint at vi lurte på når vi kom til å komme frem. Men vi oppdaga at fartsgrensa stort sett varierte mellom 40 og 60, og at det stort sett blei overholdt – så det var en avslappende kjøretur (forbikjøringa av lastebila foregikk ikkje i svinga).
Vi kjørte forbi arbeidera i rismarkene(både små og store), mopeda med mora sittende sidelengs med baby på fanget og tre åringen stående fremme med faren, mopeda med så høy last at det var et under at dei ikkje velta, så små og krokrygga damer at det var et under at dei gikk framover – men vi klarte bare å fange disse på bilde..
Vi kjørte i knappe 2 tima gjennom landsbya, bygde og stigninga før vi var framme ved inngangen til terassene.
Kjøp av is i inngangen til parken
Etter at vi hadde kjørt et lite stykke inn i parken, lurte sjåføren på om vi var sultene og ville ha lunch (med tegnspråk:). Et raskt familieråd fastslo at det sikkert var lurt, og sjåføren stoppa og losa oss inn på en spiseplass. Vi fikk utdelt et ark med en meny på kinesisk og en tusj til å krysse av for ka vi ville ha. Da var oversettelses appen til NE uvurderlig;
Ikkje så lett å vite ka man skal velge her…
Alt av kjørel var innepakka i forsegla plast, og var faktisk av porselen. Drikke klarte vi fint å bestille, siden sjåføren vår kunne både cola og beer.
Det viste seg at vi klarte fint å bestille mat også! Alt var veldig godt, bare alt for mye..og alle var enige i at opplevelsen var utrolig morsom! Og at vi ikkje kan et ord kinesisk hindra ingen andre i å snakke kinesisk til oss:)
Vi har forresten blitt nokken resera på spisepinna!
Vi kom oss fram til inngangen, og fikk beskjed om at vi hadde to tima til rådighet før vi måtte møte ved bilen igjen. Vi tenkte først at det var litt lenge, men vi klarte det akkurat ved å gå en rundtur mellom to utkikkspunkt
På vei oppover lå det hus og restauranga
..og på utsia låg neste måltid og venta, vi blei enige om at dei ikkje hadde det værre enn norske burhøns..
Utsikta blei bedre og bedre etter hvert som vi kom oss oppover, og det første utkikkspunktet var det minst populære så vi møtte nesten ikkje på andre folk heile veien.
Sigve låg et lite hakk frem for oss andre, og kunne ved ei anledning informere om stor edderkopp ved stien….Etter å ha beroliga mora med at den ikkje var PÅ stien, men i et nett ved siden av stien så slutta alarmlysa og blinke – men dei var fremdeles på.. Edderkoppen hang heldigvis i et nett i (nokken lunde) betryggende avstand, men var samme form som sort enke bare veldig mye større…. Ellers så såg vi ikkje så mange ekle dyr, nokken litt store fargerike biller, nokken litt for store maura og en heil haug med øyenstikkera (og dei veit vi ikkje er farlige).
Det kom ei skikkelig regnbyge når vi var rett ved et vannhull, uheldigvis for han som eigde det, kom vi midt i lunchen (han breser og kokkelerer i bakgrunnen).
Landskapet var heil utrolig, og det endra seg underveis når vi gikk – mye også på grunn av lyset.
Her går vi midt opp i risåker-terassene. Tilrettelagt for turista, men vi gikk først til den delen som var “minst populær” og gikk for det meste aleine.
Her nærma vi oss den mest kommersielle delen, og var heldig med lyset som gjorde at “terrassene” kom veldig godt fram.
På vei ned igjen, og her viser også landsbyen som både er hotell, restauranta, salgsboder og boliga.Utviklinga av terassene starta på slutten av 1200-tallet, og varte til begynnelsen av 1900-tallet. Det er fleire landsbya med slike terasse.
Vi fant tilbake til sjåføren vår ved god hjelp av guiden til et nederlandsk turistfølge (her oppe har vi sett fleire vestlige turista enn heile resten av ferien tilsammen), og starta på turen tilbake til Guilinn.
Et område vi kjørte gjennom hadde åsane full med slike trær som såg ut som dei var klipt i rund “bolle” form.
Guilinn; ikkje så lett å sjå, men her var det kilometer på kilometer med park beplantning langs veien, heilt utrolig velstelt og fint
Litt mer by, og mengder med shoppingsenter (bor ca 7 mill i Guilin – en liten Kinesisk by..)
Vi fikk sjekka inn på hotellet, og siden vi hadde vært oppe og på reise siden kl 05:00, så var det stemning for take-away og avslappning på rommet.