Det regna skikkelig i dag tidlig også, så da satt vi oss ut etter frokost og spilte kort og ligretto. Sistnevnte har en tendens til å gå litt hardt for seg, og vi var borti å ha publikum.
Bilde fra frokostsalen med unge med festlig sveis i bakgrunnen
Close up av unge med festlig sveis
Opptelling av ligretto poeng i regnvær
Dersom du ikkje reise sammen med nokken som kan ta bilde av deg, så bruka du dei ansatte. Han her satt og stod i forskjellige positura, og ho som tok bilde måtte stå å vente mens han bladde gjennom bilda for å sjå om han var fornøyd (nokke som han stort sett ikkje va…).
Det slutta å regne i dag også, og vi bestemte oss for å prøve å snorkle i et naturlig saltvannsbasseng som ligger rett nedenfor hotellet vårt. Det var særdeles dårlig sikt, så vi såg ikkje så veldig mye; nokken krabba, småfiska og små kreps/reke. Henrik oppdaga det mest spennende; “mamma….mamma!! Her e en fisk og den ser giftig ut!” Vi strena mot den giftige fisken, og den såg ut som en slik kulefisk (bare med litt mer farga og lange “følehorn”) før den blåse seg opp – og den var ikkje særlig redd oss. Når NE kom vassende meg go-pro kameraet sitt, forsvant den
Det som ligger på land er stort sett dela av koralla, og i følge NE er det strengt forbudt å ta med seg..
Vi avslutta snorklinga, og flytta oss opp til bassenget igjen før det igjen ble tid for lunch. Vi spise store frokosta med det resultatet at vi ikkje blir sultene igjen før kl nærma seg 15. Det e tydligvis et tidspunkt som ingen andre spise på, og alt anna enn basseng baren e stengt..og her e det kun vi som spise..
E fikk ta manikyr før vi skulle spise middag. Det skulle ta 60 min, men tok nærmere to tima. Det resulterte i at vi ikkje rakk å spise middag før det stengte igjen kl 21:30…
Den eineste maten som var å oppdrive lages i frityr og må spises med hanska, og når du spise slik mat får du slik underholdning;
En ting e i alle fall heilt sikkert; ho fikk ikkje jobben pga danseferdighetane sine (men ho hadde et par andre fordela).
Også avslutta vi kvelden med dei minste coctailane vi har sett, på en strandbar med en som spilte kassegitar og sang nokke som kunne ligne på Hotel California på Kinesisk;