I dag var det Scootertur også med henting kl 9, og med hakket mindre dramatikk enn med hundesledeturen.
Først på med varme sko, kjøredress, balaklava, hjelm og kjørebrille.
Du må ha sertifikat på bil eller motorsykkel for å kjøre scooter, Henrik og Sigve måtte derfor være passasjerer. Jeg og Nils-Erik fikk innføring i hvordan kjøre scooter; «Her e startknappen, her e gassen, her e varme i ratte og her e bremsa – ikke bruk den». Ready to go..
Når vi var ferdig kledd og klar til å kjøre, hadde selvfølgelig jeg glemt korsen jeg skulle starte og måtte spør han ved siden av. Henrik kommenterte at han var sikker på at han var mer kompetent til å kjøre enn meg…
Sigve klar til tur
Turen gikk først innover Adventsdalen og så tok vi av og kjørte innover en ny dal; Todalen. Kjøringa gikk fint, spesielt etter at vi fikk vite at scooterane følger sporene i snøen og at vi vil slite oss heilt ut dersom vi prøver å styre beint.
Korset i bildet e ikkje et kors, men en tidligere lykt som dei kjørte etter i mørketia før dei fikk GPS. Vi var igjen veldig heldig med været, med nokken skya i horisonten og vindstille.
E og Henrik på Scooter, og Sigve til venstre.
Sigve slappa av etter solbertoddy, sjokolade og kjeks. Nokke som tydligvis e standard føde her uansett tur..
Her e heile følget vårt; 5 scootera med amatøra og en pensjonert nordlending som guide. Han hadde tidligere jobba i kullgruve i Svea og ukependla med scooter til Longyerbyen. «Nei, fly?! Dem e værfast rett som det e – æ har aldri logge værfast….Det har hent at æ ikke har sedd non ting, men da e det bare å kjøre etter tracken på GPSen».
Turen tilbake gikk radigere, og fartsfølelsen på scooter er mye større enn på bil. Jeg trodde vi hadde til tider kjørt veldig fort, men Henrik sa at speedometeret hadde bare vært oppe på 60…
Når NE får redigert all filmen fra go-pro kamraet så kommer det en filmsnutt her..
Vi har diskutert i ettertid ka vi likte best; hundeslede eller scooter. Begge ungene likte best hundeslede, mens jeg og Nils-Erik likte best scooter turen – men det har kanskje ei heilt naturlig forklaring…
Vi hadde med oss slike varmeputer til å ha i sko, og i dag tok vi dei på før vi reiste mellom de to parene med ullsokka. Funka flott!