Da var det tid for tur igjen. Denne gangen går turen til den sørlige delen av Italia, nærmere bestemt Sorrento og Amalfikysten. Flyturen gikk helt fint uten komplikasjoner og som normalt landet SAS 10 minutter før oppsatt rute. Vi flyr inn og ut av Roma og hadde bestilt leiebil for videre transport. Vi burde etterhvert vite bedre, men vi blir like overrasket hver gang over hvor lang tid det kan ta å få hentet ut en leiebil og da spesielt i Italia. Vi kom oss etterhvert ut på Autostradaen og fikk programmert Tom inn mot første reisemål som er Santa Maria Capua Vetere. Dette er tilfeldig reisemål ettersom Napoli bli forkastet i siste øyeblikk kvelden før avreise. Iflg gode kollegaer og internett er sannsynligheten for å se noe fint mye mindre enn å bli ranet. Risiko-averse som vi er valgte vi derfor noe mer landelig.
Vi nærmet oss reisemålet og begynte å bli både litt sultene og tørste. Første stopp en lokal slakter, med flere godsaker. Her kjøpte vi store marinerte oliven, parmaskinke, pikante chorizo, buffalo mozarella, parmesan, pesto og steinovnsbakt olivenbrød. Rett ovenfor slakteren lå cooperativen der vi supplerte med mini plommetomat, prosecco og øl:)
Enda nærmere reisemålet, og det dukker opp ymse ruiner.
Vi ankommer reisemålet, og lurer på hva vi egentlig har leid. Ruinen til høyre er leiligheta vår…
Det viser seg å være flott på innsiden, også med terasse med kveldssol, stor hage og en større ruin til nabo. Her har vi dekt på med dagens fangst, som smakte heilt til forventningane og mere til:)))
Etter at vi hadde spist gikk vi ut en tur, og møtte på denne gjengen med gamlinga som spilte bocca i parken bak leiligheta. Her var det lite latter og stor entusiasme (inkludert et par ukvemsord til en som bomma stygt…).
Vi spurte husverten om det var noe problem med moskitos, noe han sa njaaaaa til og som vi da tolket til et rungende JA. Siden vi hadde fått et par små stikk når vi satt ute å spiste, tilsa tidligere erfaring at det kunne være lurt å kjøpe noe kløstillende før natta. Det var ingen problem å finne et apotek, men problemet var at ingen snakket NOE engelsk og at det ikke var et selvbetjent apotek. Alle varer befant seg på bakrommet. Heldigvis kom det inn en eldre (mafioso look-a-like?) herre som kunne oversette, og vi fikk en salve med nokke.
Siden alt her står på Italiensk, aner vi ikke om denne står på noen dopingliste – men antar at det ikke gjør noe fra eller til:))
Vi fant oss en uteservering på et torg, og heller ikke her var det noen som snakket engelsk. Nils Erik fant ut etter noen forsøk at det ikke heter «prosecco» men noe som lignet mer på «prookjekooo». Han klarte iallefall tilslutt å få to glass med sprudel som inkluderte en skål med potetgull og ett fat med antipasti til den nette sum av €6:)))
To hus bortenfor torget var der en kirke som hadde messe. Huset mellom torget og kirken var en undertøysbutikk, så store varasjoner og litt for en hver smak.