Det er lanhelg der pinsa traff mandag 16 mai, og med 17 mai på tirsdag rauk vi på en tur til Amsterdam:-)))
På Vigra traff vi Arve, Christel og Adrian som skulle til London og besøke Charlotte. Flyet deira var forsinka med nokken tima, men heldigvis var vårt i rute. Eller i allefall nesten, og det tok av ca 20 min etter fastsatt tid.
Vel om bord i flyet, tenkte vi at vi skulle planlegge kjøp av refreshments og bladde febrilsk etter menyen i stollomma – der var ingen ting. Det fulgte ca 30 min med nervøs stemning, før det blei klart at det blei servering også bak gardina. Hurra!!
Selfie av to letta globetrottera som fikk servering
Rigga oss til med potetgull og film til GRATIS (!) refreshments – kan man få det bedre…Den eineste feilen var at vi rakk så vidt å rigge oss til før vi var framme, det var en alt for kort flytur og jeg rakk ikke å drikke opp vinen min en gang – heldigvis hadde jeg en utslagsvask til høyre…
Klar til å lande i flatt land
Vi var et øyeblikk nervøs for at vi ikke skulle få bagasjen vår på denne fredag den 13., men det viste seg at nederlandsk og tulle-tysk ikke er det samme.
Nils Erik hadde gjort litt research på forhånd i forhold til hvordan vi skulle lettest komme oss fra flyplassen til leiligheten vi hadde leid, og det var med Taxi – da slapp vi å gå 15 min med bagasjen på slep slik vi måtte gjøre dersom vi valgte å ta toget.
Vi gjorde som det viser på bildet av skjermen over, og valgte «the official taxi stand in front of the building». Det var skikkelig kamp om taxi kundene, men vi holdt oss til planen. The official taxi stand bestod av en lang rekke Teslaer, og tanken slo oss at dette var nok det dyrere alternativet…men så fikk no vi prøvd å sitte på med en Tesla også…
Diger touch skjerm med navigering i Teslaen, men med en TomTom i vinduet…
Taxi turen endte med at vi ble satt av en plass før leiligheta, med beskjed om at det var bare rett rundt hjørnet men fullt med enveiskjørte gate. Vi sa det var heilt greit å gå rundt hjørnet, betalte å gikk ut for så å oppdage at vi stod med all bagasjen vår utenfor sentralbanestasjonen…..
Før vi var fremme hadde Nils Erik rukket å bli sykla på, men uten dei store skadene. «One down, two to go» – 75 % blir visst sykla på i Amsterdam.
Etter ca 15 min var vi fremme i leiligheta og ble møtt av Kim – en hyggelig pratsom fyr. Etter Kim hadde vist oss rundt og var ferdig med å prate, måtte vi hive oss rundt å finne en taxi slik at vi rakk bordbestillinga vår på Pasta e Basta. En Italiensk restaurant med syngende kelnera.
Taxisjåføren vår begynte å snakke om enveiskjørte gate og vi begynte å bli redd for å bli kasta av igjen. Vi viste febrilsk offline karte til sjåføren, som lettere fornærma sa han kunne adressa men måtte bare kjøre nokken veia rundt. Vi blei satt av rett på utsida av restauranten, med beskjed om å se opp for syklista når vi gikk ut av bilen. Nils Erik unngikk så vidt å bli sykla på igjen…
Berømt tryllekunstner
På restauranten gikk det en tryllekunstner rundt på bordene, og gjorde uforklarlige ting. Det ble opplyst om at han var berømt, og noe om trylling og det hvite hus som vi ikke fikk helt taket på. Etter litt googling dukket han opp på forskjellige show og nyheter som illusjonist, og ka han hadde gjort for å havne opp på restauranten vet vi ikke….
Sevitøren vår stilte seg plutselig opp og tok en arie som fikk hårene til å reise seg, og alle servitørene sang med jevne mellomrom gjennom måltidet. Maten var også bra:)
Først trodde vi at det bare var en fryktelig skraping på høytaleranlegget, men det viste seg å være et frieri på Nederlandsk…:))
Nils Erik med drink full av gress.