I dag hadde vi booket en mat tur «taste of Testaccio», som skulle vare i ca 4 timer og inneholde 12 retter. Testaccio er «mat nabolaget» i Roma, og der cucina romana oppstod. Vi hadde fått adressen til treffpunktet, og brukte metroen for å komme frem. Siden vi ikke hadde helt peiling på hvor lang tid vi ville bruke på å finne frem, så var vi der en time før tiden. Det var mye varmere enn vi hadde trodd (rundt 25 grader), så vi brukte timen på å få oss noe kaldt å drikke i skyggen på en liten fortauskafé/bar.
På første stopp smakte vi på pizza margarita og en med sopp. Førstnevnte pizza er kalt opp etter Dronning Margarita, som ville ha pizzaen sin på denne måten. Pizzaen kom til Roma for bare ca 40 år siden, den oppstod først i Napoli og videre derfra til USA….
Butikken/cafeen Volpetti Piu (Via Alessandro Volta 8) er kjent for pizzaen sin, og selger i tillegg masse annet ferdiglaget mat som så heilt fantastisk ut….
Neste stopp var en delikatessebutikk som lå rett ved siden av, her fikk vi smake på prosciutto, salami med barolo vin og pecorini ost med hvit trøffel (om forøvrig koster 6000€ pr kilo). Det smakte fortrøffelig (????)! Noe som også ungene syntest (rett nok var dei ihjelsultne, men dog…)
På innsiden av delikatessebutikken. Her hadde de bl.a balsamico som var lagret i 100 år (kostet 1000 €), vi fikk smake en som var 10 år…
Vi var videre innom et lite bakeri og fikk smake cornetto (italienske utgaven av croissant, mindre fett og mer sukker), og tiramisu. Nils Erik var sjef over kameraet, og var mer opptatt av å spise enn å ta bilder….noe som ga seg gjeldende flere plasser….
Vi fikk også litt guiding i lokal kultur, og var innom en gammel gravplass. Pyramiden under er fra ca år 14 f.kr, bygd av en riking som synst det var veldig kult med pyramider, og det var dessuten moderne med alt som var Egyptisk-inspirert på den tiden…
Piramide di Caio Cestio, pyramiden til Cestius. Når pyramiden blei åpna, fant de ikke levningene til Cestius, og en av legendene sier at slavene som bygde den ikke så noe poeng i å begrave tyrannen som han ønska, og kasta liket i elva.
Grava til John Keats lå også på gravplassen, og siden han døde ung og ukjent av tuberkulose ville han ikke ha navnet sitt på gravsteinen. Han ville forbli like lite forstått og ubetydelig…Joseph Severn var tidligere romkamerat, og siden John Keats var blitt veldig kjent før han døde bestemte han seg for å «hedre» romkameraten ved å sette navnet hans på sin gravstein og bli begravd ved siden av…
Neste besøk var på Testaccio market, og her fikk vi tomat bruschetta (italienerne spiser i gjennomsnitt 100 kg ferske tomater pr person/år!), det som skulle være Romas beste buffalo mozzarella (ikke samenlignbar med det vi spiser hjemme, denne var fastere og smakte faktisk noe..), og til slutt ricotta-filled Sicilian cannolo som er en type dessert (og ikke en spesielt god en…). Her har vi ingen bilder fra noen av de tre bodene vi var innom…
Videre fikk vi litt mer kulturelt påfyll, og var innom det som tidligere var byens slakteri. Dette ble nedlagt pga klager på lukt og lyder. De som arbeidet på slakteriet fikk betaling i innmat, og bondekosten i området består derfor av mye innmat (takke meg til potetball og fåreribbe). Det er bl.a vanlig og koke tarmer fra lam som fremdeles inneholder melk…
Her har vi bilde.., det viser transportskinnene med slaktekroker. Området er veldig stort, og brukes i dag til kulturelle formål bl.a musikkskole (de får sikkert fremdeles klager på lydene..).
På utsiden av slakteriet lå dette lille fjellet (monte Testaccio), som viser på bildet under. Det er egentlig en gammel søppelplass fra romertiden. Alle flytende varer ble transportert i høye leirkrukker, og siden disse er porøse og tar smak av det som har vært i den tidligere ble de kun brukt en gang. De ble da knust og stablet på dedikerte fyllinger i høye lag med kalkstein imellom, og etterhvert ble det små fjell. Inne i «fjellet» lå temperaturen stabilt på ca 15 grader, og folk begynte å grave ut vinkjellere. Etterhvert utviklet flere av vinkjellerene seg til små restauranter, og neste stopp var en slik.
Den har vi heller ingen bilde av, men her fikk vi smake på tre forskjellige pastaretter og husets rødvin og hvitvin. Her var også noen glassdører bak i restauranten som tydelig viste alle lagene av keramikk, her var også en og annen krukke som ikke var knust.
Vi har heller ikke bilde av plassen som solgte street-food snack (Trapizzino, Via Giovanni Branca 88), og der de som dreiv den hadde vært med på masterchef Australia. Her fikk vi servert suppli, som er en fritert risball. Den hadde vært veldig god dersom vi ikke hadde vært så mett…
Den siste plassen vi ikke har bilde av, er Giolitti som serverer ekte Italiensk is. Ungene sin favoritt.
Etter at vi var ferdige med turen, reiste vi tilbake til leiligheten for å slappe av før det var på tide med middag.
Drikke severt i litersglass, menst vi venter på pasta og pizza. Menst vi satt ute og spiste kom det en liten regnskur, men det gjorde ingenting siden vi satt under tak.