I dag sjekket vi ut av huset, og forflyttet oss ned til leilighet i Miami Beach. Leiligheta ligger i gata bak Ocean Drive, så knallsentralt.
Leiligheten var ikke klar når vi kom ned, så vi tok oss først en liten rusletur ned på beachen også kjørte vi ut til «Jesse Williams ranch» som ligger en halv time unna. Den er raitet veldig høyt på Tripadvisor som vel verdt et besøk, så da bestemte vi oss for at det var vel verdt et forsøk. Hovedgesjeften var hester, men de hadde også en god del andre mer eksotiske dyr i bur. Der var puma, lemur, ape, alligator, skillpadde og et rikelig utvalg av diverse fugler. Vi var ikke så kjempeimponert over forholda, men Sigve storkosa seg.
Tenk å være påfugl og albino, ikke lett å imponere damene da…
Det var tydlig at de «adopterte» mindre heldige katter. Enten det eller så var kattene som var der, mindre heldige..
Her et representativt eksemplar av kattene på farmen, ser både skolda og tørketromla ut..
Hadde vi hatt kontanter med oss, så kunne vi tatt ridetimer. Instruktør (og eier?), var en dame på godt over 130 kg og med en megafon:) Ho satt og var myndig på en benk i skyggen, og ga instrukser med megafonen sin….
Vi fikk melding om at leilighet var klar, og satte kursen tilbake til Miami. Her er supermange sportsbiler her, og det går litt vel fort for seg med enkelte. Så en enkel underholdning er å se en feit bil frese forbi, for så å passere den like etter der den står på veiskuldra med blålys og politi (så enkle er vi…:).
Etter å ha installert oss i leiligheta, var vi klare for litt italiensk mat. Vi fant en restaurant som var ok ratet, og havnet på det som vel kan kalles en fortausrestaurant.
På fortausrestaurant med god hjemmelaget pasta
Henrik har masa om å få gå på basketballkamp, og siden det var flere i familien som kunne tenke seg det ble billettene bestilt. Det var kamp mellom Miami Heat og New Orleans Pelicans. Det var dritkult heilt til klokka bikka leggetid (som er klokka 21) og enkelte av oss sovna:) Så vi fikk ikke med oss hele kampen, men siden Miami Heat ble grusa så gjorde ikke det så mye.
Først gjennom metalldetektor, så undersøkelse av innhold i veskene og tilslutt scanning av billeter – så var vi på innsiden. Det ble solgt alt mulig av mat og drikke, men vi holdt oss til popcorn og pepsi.
Før kampen starta var det mye lyd og lys, med alt fra utdeling av medalje til krigsveteran, shoving fra maskot, pyro under presentasjon av spillere og selvsagt live fremførelse av nasjonalsangen.
Veldig kult med mannfolk på godt over 2 meter som prøver å få en ball opp i ei korg. Det ble også enda kulere når vi begynte å forstå litt av reglane, for ei stund så det ut for oss som om disse ble funnet på etter hvert…