Dag 3 – Everglades

Jeg klarte å komme meg inn i bilen før den kjørte, og 5 minutter etter var vi nede på stranden. Skuffelsen var stor når jeg satt med en kopp lunka kaffe og såg på alle skyene i horisonten…men siden vi først var kommet ned, så parkerte vi bilen i en sidegate. Det tok 2 minutt, og når vi kom ned på stranden var soloppgangen i full gang! Det gikk så fort at vi såg sola stige, og det heile var verdt skrammer og lunka kaffe:)

Når vi kom tilbake var det blitt liv i huset, og siden vi skal på tur i Everglades i dag, laga vi skikkelig proteinrik frokost. Håvard jogga bort på bakeriet, og kjøpte ferske brød som var rykende varme (faktisk så var dei så varme at det var nesten umulig å skjære i dei, noe han selvfølgelig fikk høre. Vi vil gjerne ha varme brød, men ikke SÅ varme…:) Det var godt og varmt i lufta, og frokosten kunne spises ute.

Kl 9:15 var vi i bilene på vei til båttur på Everglades. Det tok en knapp time og komme frem, og både Sigve og Hanne var forholdsvis skeptiske til turen. Sigve har faktisk grudd seg siden før vi reiste, og mener at det ikke kan være helt trygt å se på ville Aligatorer. Jeg hadde omtrent samme oppfatningen, til Nils Erik sa at han hadde lest at det er flere som blir drept pr år av å få kokkosnøtter i hodet, enn det som blir drept av alligatorer OG hai tilsammen (her er nemlig hai i sjøen også..). Det er altså mye farligere å sitte under palmene i hagen og drikke vin, og det er vi jo IKKE redd for..

Utsikt fra solsenga…

Vi kom oss frem til båten vi skulle ha, la merke til de lave kantene og fikk utdelt øreklokker. Vi begynte å kjøre i det vi trodde var en liten kanal, før sjåføren druste på og kjørte oss rett ut i en gressåker. Vi fikk senere vite at Everglades betyr «elv av gress», og det er litt vann under det meste av gresset store deler av året.

Her trodde vi ikke det kunne kjøres båt.Store deler av terrenget så slik ut..

…og slik…

…og så litt mangroveaktig…

Vi fikk forklart at alligatorene lager seg reir der de graver huler som fyller seg med vann, og ikke tørker ut. Disse reira kunne vi se som små grønne «oaser», og det første reiret vi kom til innehold en stor alligator og dama. Vi kunne gå veldig nært alligatorene siden disse ikke ser på oss som mat. I motsetning til krokodiller, klarer ikke alligatorer å tygge – de må svelge byttet helt.

Vi kom veldig nært inn på aligatorene

På vei inn i et stort reir klarte vi å kjøre oss fast, blegg fast… (En eller anna i båten viska «Å nei, også akkurat i et rede da…»)Etter å ha prøvd å fått oss laus ei stund, forklarte han at mannfolka måtte ut av båten – både for å lette vekta og for å hjelpe å rigle laus båten. Da gjenstod det bare å finne ut hvem som skulle kjøre båten…. Første valget var da Henrik; «Sit here! Do you know how to drive a car?» «No». «Have you ever driven anything?» «No». «Ok, we are going for the women». Jeg var da rask å peke på Ann Solveig, som kom seg bak spaken – med lang kjole og så vidt at ho rakk ned til gassen. Det som var mest bekymringsverdig, var at ho skulle gi full hyler menst alle mannfolka var ute å rigla laus båten for så å hente dei etterpå om nødvendig….Men Ann Solveig viste seg tilliten verdig, ga full hyler, stoppa når ho burde og fikk alle mannfolka trygt ombord igjen:)

Først er det kun sjåfør og guide som er ute og rigler…

…og Håvard prøver å kjøre…

…og så er også Nils Erik ute og rigler…

Når ikke noe annet fungera, må Ann Solveig trå til..:)

Guiden visste også om en mamagator med tre unger, og vi var så heldige at de var hjemme alle sammen

Turen ble avsluttet med besøk av to turtelduer av denne sorten, som var gamle kjenninger av guiden

Turen på Everglades viste seg å være over all forventning, og vi fikk sett mange alligatorer og mange forskjellige fugler (mye rovfugler og fugler fra storkefamilien).

En gjeng veldig fornøyde turista:)