Da er Bjørkefan på tur igjen, denne gang til Miami. Eller rettere sagt; Ft. Lauderdale (fikk hjelp av Nils Erik her etter at jeg skrev Fort Loredail) i 6 netter og 2 netter på South Beach (denne klarte jeg selv:).
Vi fikk noen startproblemer på Vigra, der bagasjebåndet var ute av drift men vi letta bare 20 min etter oppsatt tid. Forsinkelsen ble flydd inn, og vi landet i Amsterdam til fastsatt tid.
Vi fikk med oss en fantastisk fin soloppgang på vei mot Amsterdam
Ca 10 minutt etter at vi hadde gått av flyet, oppdaga Nils Erik at vi hadde glemt vårt nyinnkjøpte fotoapparat. Ungene var ikke sene om å påpeke, at dersom det hadde vært nokken av dei som hadde lagt igjen noe så «hadde vi klikka totalt – heilt seriøst!» Vi kunne ikke akkurat benekte den, og forklarte uttrykkene «Langt mellom liv og lære» og at «Det er forskjell på Kong Salamon, og Jørgen hattemaker….»
Det hele endte godt til slutt, og fotoapparatet ble bragt til oss på gaten:)
Vi hadde planer om å få spist et varmt måltid på flyplassen i Paris, men der var det et usannsynlig begredelig utvalg av spiseplasser så det ble å nyte medbragt.
Fra Paris fløy vi med en Airbus A380, som er verdens største passasjerfly og tar 516 passasjerer. Vi hadde fått seter i andre etasje, og var svært fornøyd med det:)
Vi fløy med Air France og da ble det selvfølgelig ikke servert noe dårligere enn champagne som aperitiff:) Det ble severt cognac til kaffen, og det virket som en god ide å takke ja til den slik at Nils Erik og Håvard kunne nyte de ved en senere anledning. Det vi ikke hadde sett for oss, var at småflaskene ble åpnet og tømt over i plastglass… I frykt for å kunne bli vel slagferdig i immigrasjonen, turte ikke jeg og drikke den – og Nils Erik måtte være kjørbar når vi kom frem..hmmm…samtidig så det veldig teit ut å levere de inn urørt.. Løsningen ble å kjøre i seg vinen (som blir levert ut i flasker MED korka på), for så å tømme cognacen over i denne. Idiotiske sprøe plastglass som nærmest eksploderer i det de gir etter for trykk…, men vi slapp å tenke noe mer på hvordan vi skulle bli kvitt cognacen. Det hele minte veldig mye på en sene fra Mister Bean.. Resten av flyturen brukte vi på å sove og å se på film….
Cognac over alt; til og med i håret…
Det gikk greit å både å komme seg gjennom immigrasjonen, få bagasjen og å få ut leiebilen. Neste problem begynte når Tom ikke greide å få skikkelig GPS-signal. Nils Erik prøvde til slutt en annen app, som tilsynelatende virket bra. Det første vi reagerte på var at stemmen sa veldig ofte sving til venstre, menst kartet viste sving til høyre. Vi bestemte oss for å følge kartet.
Det andre vi reagerte på, var at stemmen var Liv, den samme som vi har på Tom. (GPS’en var programert til Wallmart, der vi skulle handle inn mat til de neste dagene. Vi hadde laget listen på forhånd, og delt den mellom Bjørkisane og Fanumane.) GPS’en viste at vi hadde nådd målet, og det var ikke noe som kunne være i nærheten av en matbutikk å se. Samtidig så gnall Liv om at vi skulle først ta til venstre, for deretter å holde til høyre. Ditte synest Nils Erik var så rart, at saken ble undersøkt litt nærmere….Det viste seg at Tom stod på i bakgrunnen, og etter enda litt mer undersøkelse så viste det seg at Tom (og Liv) hadde hatt rett. Vi hadde kjørt i stikk motsatt retning av det vi egentlig skulle, men heldigvis ikke så veldig langt.
Vi fikk svitsja til Tom, og etter køkjøring pga et par ulykker så kom vi frem til Wallmarten. I det vi går mot inngangen, lurer vi på hvor Fanumane er, løfter blikket og ser at de går inn i butikken rett foran oss. De har hatt lignende problem som oss, bortsett fra at de kjørte en stund uten GPS-signal og var bl.a innom flyplassen et par ganger..De hadde også hatt noen småproblemer i immigrasjonen, der Ann Solveig hadde gått rett forbi politivakta for så å le det hele bort. Dette ble såpass dårlig mottatt, at det førte nesten til hel kroppsvisitering…Har sagt det før; politiet i immigrasjonen kan sammenlignes med fergemenn bare tungt bevæpna…say no more..
Vi fikk handlet ferdig, og nå med Tom på nett gikk det fint å finne huset. Alle var rimlig utslitte, 24 timer etter starten på reisen og etter en rask runde i huset gikk vi og la oss.