I dag hadde vi bestemt oss for å dra opp i fjellet til et område som het San Romano del Garfagnana, der det var laget til baner oppi trærne (http://www.selvadelbuffardello.it/en/). Vi hadde et par timer først med soling og bading på Villa Rossa, og stoppet for lunch på veien.
Når vi kom frem fikk vi utdelt hjelmer og klatreseler, og fikk et lite kurs i hvordan vi skulle sikre oss når vi gikk gjennom løypene. Der var totalt 9 løyper med økende vanskelighetsgrad fra 1 til 8. Løype 9 var ca 14 meter over bakken, og var en zipline.
Siden vi var alle over 140, og stort sett voksene (faktisk godt voksne, ser vi no i etterpåklokskapens lys…) skulle vi begynne på bane 4. Ca 1/3 ut i banen slo høydeskrekken til Ann Soveig inn, og hun ville ikke mer. Problemet var at når du først hadde begynt på en bane, var det ingen vei ned før på enden. Redningsmannen ble tilkalt, og han var av typen «ME TARZAN, YOU JANE!» Det gikk mye i enstavelsesord. «NO GO BACK! YOU STAY! I COME!» Han heiv seg opp i treet, tok bana frem til Ann Solveig på noen få sekund, og brølte «LOOK IN MY EYES!» Det gjorde Ann Solveig og kom seg trygt gjennom og fikk fast grunn under beina igjen. No må jeg innrømme at jeg passet på å ligge tett bak, og ble også lykkelig av å komme trygt ned.. Vi konkluderte med at dette var ikke noe for tilårskommende damer…og tok oss en tur i barneløypa.
Ungene og mannfolka derimot, synst ditte va kjempegreier. Sigve synst det var bedre enn Disneyland, og Henrik sidestilte det med enhver fornøyelsespark vi har vært i.
Sigve gjennomførte løype 4 – 7, og avsluttet med 9 sammen med Nils Erik. Henrik tok løypene 4 – 8. Den siste begynte han på sammen med Håvard, som klarte å gå fullstendig tom for krefter litt ut i bane 8. Den neandertalske redningsmannen ble tilkalt igjen…»STAY! I COME!» Halveis i nedfiringa av Håvard, stoppa han; «TAKE PICTURE!» Vi dokumenterte hendelsen godt…
Her står vi klar til å dokumentere hendelsen;
I kveld forsvant forresten Mario Nils, etter at jeg påstod at han lignet på en litt festelig oppvaskbørste…