I dag reiste vi opp i fjellet, til det som skal være Italias dypeste canyon for å gå tur langs og i elva.
Vi hadde fått anbefalt en fin løype av huseier, og til tross for at siste del var grusvei mente han at det skulle gå helt fint. Veien var smal, og det var noen plasser varselskilt med noe som lignet et posthorn på. Vi fant ut etter en stund at det ikke betydde «Se opp for det lokale postbudet», men «Fløyt før og i svingene». Det synst Nils Erik og Håvard var fryktelig morsomt, og fløyta ble flittig brukt spesielt på returen (siden vi så opp for postbudet på vei opp).
Når det gjaldt grusveien, så kan vi vel ikke si at det gikk HELT fint. Siden det har vært noen skikkelig regnbyger de siste dagene, var det MANGE hull og «elveleier». For vår del gikk det forholdsvis greit, men for Håvard med cab og lav bil ble det hakket mer utfordrende. Men etter å ha brukt det som virket som en evighet på grusveien (3 km), kom vi oss ned uten skader på bilene.
Utstyrt med hårnett, hjelmer og kart, startet vi på turen. Som dere ser fra bildene under, så var det en fantastisk tur. Mario Nils hoppet selvsagt fra stein til stein og samlet poeng.
Vi var så og si alene i canyonen, og møtte kun et eldre ektepar på vei opp. Håvard regnet med at vi var like alene på returen, og ante fred og ingen fare da han som fremst i gruppen lettet på trykket i elva. Da han ser opp står det et bikini og speedo kledd par lenger ned i elva og vasket hendene. Speedoen får omtrent samtidig øye på Håvard, og det blir brått slutt på håndvasken:)
Returen ble kjørt den «offisielle» veien, som var rene autostradaen sammenlignet med den vi tok opp. Det var veldig varmt når vi kom tilbake (32 grader), og vi handler inn til å lage seafood pasta og kyllingvinger med chips.