Da er vi på ferietur igjen. Denne gang til Italia, og også inkludert familien Fanum.
Vi skulle ta første flyet med KLM til Amsterdam, og for å nå det måtte vi stå opp kl 04:40. Vi og småfuglane. Flyet var helt i rute, og det eneste spesielle med flyturen var at 2 personer ble beordret fremst i flyet pga skeiv vektfordeling….hmm…vi valgte å ikke tenke noe videre over det.
Når vi landet i Roma, måtte vi hente ut leiebilen vår før reisen kunne gå videre. Som vanlig var vi veldig spente på hvilken type bil vi ville få. Vi hadde bestilt type «Ford Galaxy eller tilsvarende», og var egentlig bekymret for å få utlevert en Caravelle. Ikke minst for at bilen var bestilt med manuell gir, og herren i huset har på sine eldre dager kun kjørt automatgir.
De prøvde å gi oss en Ford c-max, og Nils Erik argumenterte heftig at det var mye mindre enn det han hadde bestilt. Mannen bak skranken argumenterte imot; «Maybe for you, but for me it is the same!» (Leses med sterk Italiensk aksent, eller på Itengelsk som Sigve kaller det.) Det endte med en s-max, og vi var alle fornøyde.
Slakteren var stengt pga siesta, men når vi gikk forbi hørte vi noen som ropte «Senior, senior!!» Det var slakteren som hang ut av vinduet fra tredje etasje, og hadde dratt kjensel på Håvard. Etter noe vifting og fraser på Italiensk, forstod vi såpass at han ville åpne butikken for oss dersom vi ville handle. Håvard og guttegjengen bruker nok å være svært så generøse.
Videre kjørte vi landeveien der Håvard bruker å sykle. Det var mye oppover, og veldig fint landskap og mange fine småplasser. Etter hvert som vi kjørte gjennom disse småplassene, begynte Sigve å bli bekymret for hotellstandarden i Italia. Han mente at alt så gammelt, veldig trangt og smått ut.
Vi hadde bestillt rom på en Agriturismo som het Altarocca Wine Resort. Tom gjorde en heller dårlig jobb, og leda oss opp gjennom en grusvei og til en vei merket med privat, forsvinn (eller noe i den dur..) Etter noen telefonsamtaler med resorten, og noen italienske fraser (inkludert iherdig vifting med hendene) fra en eldre infødt så klarte vi å finne frem. (Kjørebevegelser med hendene, peiking og ordet finito – det tolket vi til at følg veien i den retningen til den stopper – noe som var helt riktig:-) 4 km klatring på smal vei, da var ikke det like artig å ha manuell gir…
Sigve ble ikke skuffet over standarden, og leiligheten var fin med fantastisk utsikt.
Vi ble eskortert bort til rommet av resepsjonsdama, siden vår bygning låg lenger inn mellom vinmarkene. Dama kjørte som et svin og det var bare å henge på.
