Dag 9 – Brattleboro – Amsterdam – Utica

Frokosten i dag var et like stort studie som i baren i går kveld. På bordet bak familien Fanum satt det gjester? i sykehusbukser og spiste frokost. Ann Solveig hadde lest at det var et stort sanatorium like ved… På et annet bord satt det to voksne menn, der den ene satt å gnagde på skuldra til den andre. Håvard mente det var på høy tid å komme seg videre, for hele settingen var skremmende lik en scene fra Twin Peaks.

I dag skal vi til Amsterdam, der vi har leid et slott. Slottet er et Bed&Breakfast med kun 2 «rom», Westlake wing og Officers Wing, og vi har leid begge. 

Vi hadde bare såvidt startet på turen når vi så et skilt med «Covered Bridge information», og vi fikk vrengt bilen ut på en parkeringsplass. (Det blir litt vrenging av bil på en slik tur som dette; SE! STOPP!!) Ett av Nils Erik’s store mål på denne turen har vært å få se en overbygd bro, og her lå det et fint eksemplar rett i utkanten av Brattleboro.

Vi fikk dokumentert funnet, og kjørte videre. Landskapet vi kjørte gjennom må være typisk for det som Vermont’erne kaller rolling hills. Det er mye opp- og nedoverbakker, men kanskje var det mest opp, for vi havnet i allefall på et utsiktspunkt på Hogback Mountain som påsto å ha 100 miles view, og utsikten var bra den.

 

I kiosken på utsiktspunktet traff vi på noen norske damer som kunne fortelle at de nettopp hadde passert en svartbjørn i veiskuldra, akkurat der vi nettopp hadde kjørt. På turen videre ble det derfor iherdig speidet til alle kanter i håp om å få se bjørn, eller i det minste en moose, men neida. I det minste fikk vi ungene til å kikke litt ut av vinduet og ikke bare ned i en iPad eller bok – i alle fall en liten stund.

Vi stoppet på et Farmers Market som låg langs veien på ruta vår. Vi var langt ut på landsbygda, noe som gjenspeilet seg i klientellet. Håvard fikk igjen Twin Peaks følelsen….

 

Når vi kom til Amsterdam ble vi litt skeptiske. Det som i sin tid sikkert hadde vært en fin by var nå bare en samling av falleferdige hus. Vi kunne se at det hadde vært fine hus en gang, men sannsynligvis gikk hjørnesteinbedriften(e) konkurs og etter det har det bare gått nedover. Det er iallfall det VI tror.

Vi tråklet oss gjennom gatene, og i det vi rundet et hjørne åpenbarte det seg et fantastisk slott!! Stemningen gikk rett i taket, og vi såg oss selv skridende rundt med et stettglass mens ungene utforsket slottet og spilte biljard.

Vi fikk bange anelser når vi kom opp til hovedinngangen og denne var stengt med gitter og hengelås.

Omsider fikk vi kontakt med Susan(utleier), som kunne fortelle at slottet hadde fått nye eiere som hadde bestemt seg for å stenge for renovering en måned før planlagt…

Vi bestemte oss fort for at Amsterdam var uaktuelt for annen overnatting, og fant oss et Radisson hotell i sentrum av Utica.

Ungene badet, mens vi fikk resepsjonen til å anbefale spisested der vi kunne sitte ute.

 

Her var det god mat med rikelige porsjoner, og vi klarte akkurat å spise ferdig maten før det begynte å småregne. Vi flyttet oss inn for å slappe av litt til:) Når vi bestemte oss for at det var på tide å gå, stod alle himmelens suser på vidt gap og det rant elver i gatene. Ungene fikk lov å springe hjem fra puben alene, mens vi voksene ventet på oppholdsvær:)