Dag 16 – Marblehad

Som vanlig var frokosten elendig, og stapp full av karbohydrater. Sigve har begynt å gru seg til å spise frokost, siden han ikke liker noe. Henrik kaster nedpå det meste av det han finner. De er flinke å reklamere med 0 fat eller fatfree med store bokstaver på pakninger her borte, også på pakninger med godteri. Tror rett og slett de har valgt å tro at karbohydrater ikke eksisterer, eller så sidestilles de med vitaminer…

Etter frokost sjekket vi ut området på hotellet. Her er to utendørsbasseng, tennisbane, lekeplass, sandvolleyball, shufflebord og en lake du ikke kan bade i. Sandstranden så fin ut, men det gjorde IKKE laken. Den hadde en merkelig grønn-brun farge, luktet ikke noe særlig og de fløt rundt noen store døde fisker. Vi forstod hvorfor de hadde satt opp en stor Jesus statue på stranden, for her trengte du velsignelse dersom du hadde tenkt å bade.

Lake’ene her borte har veldig varierende kvalitet, noen plasser er det veldig rent med krystallklart vann og andre plasser er det…som her. Nils Erik mente å ha lest at Lake Erie var en av de verste med tanke på forurensning, og spesielt kan det bli gale etter mye regn.

Vi tok oss en kjøretur over øyen, noe som tok 10 minutter. Vi fikk noen gavekort på $50 (ett per familie) ved innsjekk, til en vingård som het Mon Ami. Er det noe vi har lært oss så er det at «dersom noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det». Så vi tok oss et besøk på vingården i et forsøk på å få avdekket hva haken med gavekortene var. Overraskelsen ble stor når vi viste frem gavekortene og fikk beskjed om at de kunne vi bruke på hva vi ville; i restauranten eller i vinkjelleren….De serverte en Søndagsbrunch buffet når vi var der, som så helt fantastisk ut. Vi bestemte oss likevel for å vente og bestilte bord til kvelden, siden vi alle no var klar for litt bading og soling.

Vi bestilte Taxi til kvelden, og denne hadde et oppslag med at det var $100 i penalty for å spy i bilen. Sjåføren bemerket tørt at vi kunne bare flire av skiltet, men vi ville bli overrasket over hvor ofte det faktisk skjedde. Inne i bilen hadde han en gigantisk (american sice) spybøtte stående.

Vi bestilte både forrett, hovedrett og husets champagne. Kelneren lurte på hvor vi var fra, og han hørte tydeligvis litt dårlig i tillegg til at det var en del støy i restauranten (høyt under taket, steinvegger og mye folk). Samtalen foreløp omtrent som følger;

– Kelner: «So, where are you guys from?»

– Håvard: «Norway»

– Kelner: «What, No Where???»

– Nils Erik (som også hører dårlig): «Yes, from the middle»

Hysterisk morsomt for oss normalt hørende, og ikke fult så morsomt for en litt snurt kelner…

 

Vi var alle stålende fornøyd med kjempegod mat, bortsett fra Håvard som ikke hadde forventet å få en kjempelonse med kjøtt men en bbq babyrib. Jeg og Nils Erik fikk en backflash at vi tidligere har gjort samme tabben, men det husket vi litt for sent. Tvertvom hadde Nils Erik anbefalt at Håvard valgte 16oz og ikke 10oz, siden det sikkert var mye ben. Nils Erik bruker forresten Corona som mal på oz

 

Når vi var ferdig å spise, var vi for mette for dessert men fant ut at vi kunne klare en drink. Ann Soveig klarer å spør «Is there a bar around??», hele midten av lokalet (ca 1/4) bestod av en hektisk bar. Kelneren tror igjen at vi driver ap med han…

Jeg og Ann Solveig bestilte oss en Mojito hver. Bartenderen bemerket at hun hadde hatt litt ‘mixed reviews’ på den drinken, men skulle gjøre sitt beste.  Vi fikk servert noe som riktignok inneholdt mynte, men som ville ha tatt oss herfra til evigheten på no time og som mest sannsynlig ville ha kostet oss $100 i penalty på vei hjem. Drinken var i halvliterglass og vi ba henne ta en av drinkene og dele den i to nye glass, og fylle opp med lime og sukker (som også var fraværende i førsteutgaven). Når det var gjort fikk vi noe som kunne minne om en Mojito.

Kvelden ble avsluttet med at Sigve tettet doen på hotellrommet, slik at den fløyt over. Bra at vi sjekker ut i morgen tidlig.