Dag 15 – Cleveland – Cedar Point – Marblehead

I dag har vi fått den verste frokosten hittil. Da vi etterlyste brødet, fikk vi beskjed om at dersom vi ville ha brød så kosta det ekstra. Men der var muffins.. De fleste av oss valgte cerials, med det resultatet at de gikk tom for melk. Da måtte de på butikken for å kjøpe mer. Det er viktig å legge til her at det kun var EN person til i frokostsalen i tilegg til oss.

Cedar Point har to av USA’s mest ekstreme berg og dalbaner; Millennium force som er 94 meter høy, og Top Thrill Dragster som går fra 0 – 190 km i timen på 3,8 sek og går rett opp 120 meter og rett ned igjen.

Vi var ved inngangen 15 min før det åpnet og stilte oss i en allerede lang kø, men når portene åpnet gikk det forholdsvis fort å komme seg på innsiden. Vi strenet mot den attraksjonen som Henrik og Nils Erik helst ville ta, og det var Millennium Force som lå lengst inne i parken. Etter ca 45 min kom de smilende tilbake, men med en skrekkslagen Sigve som vi da IGJEN hadde klart å skremme livskiten utav. Så han har da proklamert at han ikke lenger liker berg og dalbaner, men foretrekker KUN spillehaller….

Etter et massivt kollektivt press ble jeg med på noen slike «morsomme» (ble jeg fortalt) vannbåter. Det stod oppslag overalt med at «You WILL be wet!», og selv om vi tenkte «ok, men hvor våt kan du egentlig bli?» la vi fra oss eiendelene våre i et leid skap. Vi satte oss opp i de «festlige» runde båtene, og startet ferden i et rolig stryk. I første svingen BLE jeg våt! Jeg var surret fast i setet (med warnings overalt om å bli sittende og holde hendene for meg selv), og hadde INGEN mulighet til å unngå fossen…I følge Ann Solveig (som forresten flirte så hun holdt på å gå til…) fikk begrepet druknet katte helt ny betydning. (Fint jeg kan glede andre). Mellom de to neste fossene holdt jeg på å drukne, og jeg bestemte meg for å ikke prøve noen flere «festlige» karuseller etter dette.

Håvard liker heller ikke karuseller, men hadde bestemt seg for å være «open minded». Han har flere ganger i løpet av kvelden uttrykt bekymring for senskader; «Det KAN da ikkje vær normalt å få hodepine sånn BANG! etter en karusell!!??

Etter noen runder på diverse karuseller, bestemte Henrik og Nils Erik seg for å ta Speed Racer som The Grand Finale. Den hadde no åpnet igjen etter noe småregn. De stod i kø i nesten en time, og var vitne til et par regnskurer med tilhørende testkjøring før banen igjen ble stengt på grunn av tekniske problemer. De stod da helt fremme i køa og var fem minutter fra å få kjøre….Henrik var flink og klarte å la vær å grine, selv om det holdt hardt. Sigve klarte ikke å la vær å grine, for han syntes så synd på de to som ikke fikk kjøre (også hadde han gledet seg slik til å se på) .

Henrik var desperat etter et siste adrenalinkikk,og valgte å stå i kø i nesten to timer for å oppnå det. Han var heldigvis strålende fornøyd, og det var sååååå verdt det! Det hadde i mellomtiden startet å høljeregne, og det var på tide å komme seg på hotellet. Vi har bestilt to netter på et hotell med diverse utendørsaktiviteter, og en strand ved Lake Erie.

Det ble en rolig kveld med Take Away pizza, og film på rommet. Kun avbrutt av at de startet jacuzzien på rommet over oss, som bråkte/brølte slik at vi ikke hørte TV’en. Men en telefon til frontdesken tok seg av det;)