Vi hadde ikke bestilt noe hotell til i dag, og vi bestemte oss for å kjøre til Brattleboro KOA (campingplass) for og sjekke fasilitetene.
Den første halve timen kjørte vi interstaten før vi omprogrammerte Tom til å unngå motorveier. På den måten får vi sett mye mer, blant annet fikk Nils Erik endelig sett maisåkrer som har stått høyt på ønskelisten. Ellers så har vi kjørt gjennom områder som helt tydelig består av lite bemidlede beboere, og områder som er bedre stilt. Låvene ser akkurat ut som på tegnefilm (og Fisher Price sin..), og alle hus har slike postkasser som man også ser på (tegne) film.
KOAen som vi skulle sjekke ut hadde ikke noe ledig, så da var det bare og kjøre til sentrum av Brattleboro for å finne hotell. Noe som viste seg og være lettere sagt enn gjort…Når vi endelig klarte å finne hotell, var stemningen på den nedre del av trivselskurven. Vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen, og pri 1 var å få roet det hele ned med bading og avslapping.
Til alles glede hadde hotellet utendørs basseng, og etter innsjekk var det bare og komme seg i badebuksa. Med solfaktor og litt medbragt, var vi alle enig om at det er guds lykke at vi har korttidshukommelse og er lettlurte. Det ble en knall ettermiddag, med varmt vær, passe med sol, bading, lek og ugang.
Etter at vi var ferdig å herje ved bassenget, gikk vi for å spise middag. Valget ble restaurantene på hotellet, der flertallet valgte asiatisk og resten (Henrik og Sigve) gikk for biff og chips. Vi insisterte på å få spise utendørs, der det viste seg å være et helt lite økosystem av edderkopper og mygg. Ann Solveig hadde et par runder med frenetisk klasking; DEN EDDERKOPPEN VA KJEMPESTOR!!!
Etter å ha spist og blitt spist på, gikk vi inn og satte oss i baren for å ta en øl. Vi fant ut at betjeningen på hotellet mest sannsynlig var i slekt på MINST en måte, mest sannsynlig var de både søskenbarn, nieser og barnebarn på en gang. Skremmende like på slepende ganglag, lett pukkelrygg, dårlig tannhygiene, kraftig hårvekst og skonummer høyere enn IQen. «Det» i baren klarte ikke å åpne en vinflaske, det måtte hun få hjelp av kunden til å gjøre. Når korken skulle fjernes fra åpneren, skrudde hun den bare videre inn. Der var flere forskjellige tappekraner for øl, og Håvard prøvde flere ganger å bestille Indian pale ale. Kranen var merket med navnet, men han fikk alikevel forskjellig hver gang.. Utrolig underholdende:)
Gleda mej til neste års blogg frå Midtvesten det Brattlebøroughane bli sammenligna med diverse varianta av "ekte" Hillbillya 🙂