Dag 7 – Mystic – Newport – Warwick

Nå har vi endelig fått snudd oss etter klokka, og med det resultatet at vi nesten mistet frokosten klokken 9:00. En typisk amerikansk hotellfrokost; kaotisk med mye søtt.

Hotellet hadde utendørs badebasseng, og ungene fikk bade etter frokost mens vi voksene satte oss ned for å planlegge dagen og neste overnatting. Vi bestemte oss for å dra til Newport, for å gå «Cliff Walk» og se på fordums rikdom. Med tanke på gårsdagens kø-helvete, tenkte vi det kunne være lurt å benytte oss av lokal kunnskap. Siden vi tidligere hadde hatt suksess med å benytte lokale turistinformasjoner, bestemte vi oss for å oppsøke dette lokale turistkontoret. Det var ikke fullt så suksessfullt som tidligere…. Her var det en tilsynelatende hyggelig gammel dame, men med null interesse for noe annet enn hovedgaten i Mystic (og knapt nok det). Vi tok med oss noen brosjyrer som vi fant frem til selv, og lot oss overtale til å kjøpe billetter til Mystic seaport som er et «Must see».

Nå var tiden inne for litt lunch, og vi sjekket ut fra hotellet og kjørte ned til sentrum. Vi spiste lunch på «Mystic Pizza», som visstnok ble berømt etter en filmsuksess på 80-tallet (med bla Julia Roberts). Vi var veldig sultne, og trodde vi hadde bestillt alt for mye mat. Men jaggu klarte vi ikke å spise opp nesten alt sammen..

Lunchen var ikke ferdig før klokken var ca 14, og vi begynte å få litt liten tid til dagens program. Guideboken vår anbefalte å bruke en hel dag i Mystic Seaport, vi satte av 30 minutter – noe som var helt greit med tanke på at ingen av oss er noe særlig interessert i båter. Det mest spennende vi fikk med oss i løpet av de tilmålte 30 minuttene, var et bowlingspill med snurrebasser.

Vi tok highwayen til Newport, og møtte en vegg av tåke. Vi fikk med oss en del av den berømte Cliff Walken, og kunne bare forstille oss hvordan det vile ha tatt seg ut i sol. En utrolig fin plass, men været var ikke helt på vår side denne gangen – vi måtte til og med ta på oss en genser.

 

 

Vi dro fra Newport til Warwick, der vi hadde bestilt et «hemmelig» hotell på Hotwire (hotellrester). På veien passerte vi en Liquor shop, og fikk endelig kjøpt noe vin. Og lite visste vi da, at den ville bli en del av restaurantbesøket senere på kvelden.

Hotellet var et Holiday Inn Express med god standard, men uten spisesteder i gangavstand. Hotellet hadde heldigvis et stativ med restaurantbrosjyrer i lobbyen, og vi blinket oss ut restauranten China Inn som reklamerte med å være kåret til en av USAs 100 beste Kinarestauranter. De hadde ikke liquor-license, men det var lov til å ta med egne drikkevarer – Man skulle nesten tro at det var skjebnebestemt at vi stoppet på liquor shoppen tidligere på dagen 🙂 Hotellet stilte med en shuttebuss med en avmålt sjåfør og Gudfaren stemme. Når sjåføren hørte hvor vi skulle ble han veldig skeptisk å lurte på om vi var helt sikre, siden Cina Inn bare var en bitteliten restaurant uten skjenkebevilgning. Han ble tydeligvis litt beroliget når vi fortalte at vi hadde med egen vin, og kunne da fortelle at de uten tvil hadde den beste kinamaten i området men at de stort sett LEVERTE maten ut til kunder.

Bussen var gratis, men et skilt fortalte at sjåføren gjerne tok imot gratuity eller tips. Vi var veldig usikre på hva som var gjeldende sats, men satset på at $10 ville være nok for den korte kjøreturen. Sjåføren ble da veldig pratesalig og nådde øvre del på humørbarometeret, så da vet vi at $10 er mer enn nok.

De hadde noen få bord, og ingen andre besøkende enn oss, men kjøkkenet yrte av folk som laget mat. Det kom et par politimenn inn for å spise mens vi satt der, og instinktet våra sa «Gjem vinen!», men siden betjeningen forholdt seg rolig så valgte vi å gjøre det samme.

 

Maten var super god, og totalopplevelsen ligger høyt oppe på lista over gode spiseopplevelser. I følge Nils Erik (som har vært en gang i Kina), var hele settingen svært autentisk.