Etter en god natts søvn, var det bare og stå opp, spise frokost, rydde hytte og pakke ut i bilen.
Flyet til New York var helt nytt, og hadde det mest avansarte Audio/video systemet vi har sett hittil. Sigve var overlykkelig, og helt skjelven under utforskningen av mulighetene. Det gikk blant annet å spille multiplayer. Filmutvalget var også veldig rikholdig, og innehold de fleste filmene som Nils Erik hadde lagt inn på ipadene.
Flyturen gikk veldig fint, og i imigrasjonen var det heller ikke så mye folk. Denne gangen var der ingen Agriculture dog, men et par svære myndige søstre. Den ene med en durabelig blåveis…Det kom en godt voksen US citizen i god fart tråklende opp mellom sperrebånda (denne siden var tom for folk), han bråstoppa og stod omtrent i giv akt med panikken lysende i øynene når blåveis-søstra løfta handa. Dette fikk hun tydligvis i godlune, og mannen fikk tilrettelagt en kortere passasje. Vaktene i immigrasjonen har samme nykkene som fergemannskapene hjemme (ikkje køyr om bord i ferga, før ej sej køyr ombord i ferga..), men med en smule mer makt – en farlig kombinasjon.
Når vi var igjennom immigrasjonen, låg VÅRE kofferter klar til avhenting på båndet. Familien Fanum manglet to kofferter, og fikk beskjed om at disse låg igjen i London.
Vi gikk for å hente ut bilen, og var denne gangen ekstra spent på resultatet. Når vi bestilte bilen, var det en feil på sidene til utleier som gjorde at vi fikk leid bilen for ca 4000 kr, mot normalprisen på 10 000 kr. Bestillingen ble forsøkt kansellert av utleier, men ble stående etter protester fra leietaker:) Vi fikk utlevert bil, og den var nett som heime – bare mye større! Men det skulle bare mangle siden vi er i USA. (Mazda CX-9).

«Tom» ble pakket ut og installert i vinduet. Tom har blitt redusert til programvare, og befinner seg nå på en ipad mini. Altså i en smekrere og litt mer strømlinjeformet innpakning. Nils Erik synst det e heilt supert, jeg har en litt mer følelse av å ha sviktet en gammel venn…Det går vel ikke ann og kvitte seg med noe så lett, bare for at innpakningen er blitt litt gammel…
Men «Tom» gjorde jobben, og fikk oss trygt frem til huset vi har leid i Queens. Det var sent (ca kl 24 lokal tid), og veldig mørkt og et veldig lokalt nabolag – noe som gjorde det hele litt nifst… Vi hadde fått koden til døren til huset, og klarte og trykke den inn ved hjelp av lys fra mobiltelefonen. Huset er smalt i to etasjer, og 120 år gammelt. Hva vi egentlig synst om huset, er vi her litt usikre på…
Kveldsmaten bestod av rester fra turen ned; boller med Daim, polarbrød med brunost fra veska til Ann Solveig, og der dukket det også opp litt flymat. Håvard måtte ut og kjøpe nødvendig vann, og kom tilbake med to liter vann, to en liters bokser med øl og en 12 pakning med Corona:)

Først: HURRA for reiseblogg – erfaringsmessig så er det minst like artig å lese bloggen som å vere der sjølv 🙂
Så: Jannicke, du treng ikkje å vere bekymra, forma di e akkurat som før!
Julianne
Innpakninga = forma, sant…
Gurimalla… Korleis sletta en ting her?????
Hurra for blogg????
Hilsen: Sigve