Dag 12 – Bryce nasjonalpark

Vekkerklokken ringte kl 7 i dag tidlig (am er det:), slik at vi skulle komme oss tidlig avgårde på den planlagte hikingen (beat the crowd). Vi trodde det skulle være rimelig tomt i frokostsalen når vi kom ned, men det var så vidt vi fikk oss et bord. Det var da vi innså at vi nok ikke var de eneste som var her for naturopplevelsens skyld…if you can’t beat them, join them.

Vi hadde gjort vår reaserch, og lest at vi på valgt rute (estimert tid 2-3 timer) burde ha med 1 liter vann per person og energy food. Vi stjal derfor med oss pannekaker og sirup, som vi pakket i pc-sekken til Nils Erik. Vi hadde nemlig glemt vår medbragte tursekk på hotellet i Las Vegas. Den valgte ruten er for øvrig vurdert som den beste 3 miles turen i verden!!! (i alle fall i følge brosjyren fra Bryce nasjonalpark – men ikke så verst på tripadvisor heller:)

Når vi kom frem til startpunktet for turen vår, klarte vi heldigvis og finne oss en parkeringsplass blant alle de andre bilene som stod der. Vi gikk inn på visitorsenteret og spurte spesielt om det var noe vi burde ta hensyn til i forhold til dyr eller insekter.  Vi fikk til svar at det var det ikke, bortsett fra klapperslanger og hornpadder…. Temperaturen var ikke mer enn 17 grader, så alle (bortsett fra Nils Erik som aldri fryser) tok på seg gensere. Vi klarte å tilpasse tempoet vårt slik at vi ble gående mellom noen grupper med mennesker, og på den måten gikk vi det meste av den første delen av turen «alene».

Når vi kom til den siste delen av ruten, var det mer som å gå i kø. Denne delen er det mange som bare går ned og opp igjen.

Vi brukte i underkant av 1,5 timer på turen, og det var med forholdsvis sakte tempo og små pauser (bl.a for å se på ekorn – det blir vi aldri lei av!).

Når vi vi var ferdig med turen hadde vi halvparten av vannet igjen, og all maten.  Vår teori er at når de skulle beregne tiden tok det den tjukkeste personen som kunne komme seg gjennom de små tunnelene av egen hjelp, og tatt tiden fra start til stopp. Denne personen vil selvsagt svette mye, og bli sulten… Genserne måtte vi for øvrig ta av rett etter starten, og ikke så vi padder eller klapperslanger heller. Etter turen så vi for øvrig et advarselsskilt på toalettet om «High rattlesnake activity». Litt skuffende at vi ikke fikk sett noen.

Vi (flertallet) hadde bestemt oss for at vi skulle kjøre tilbake til Las Vegas i dag. Hjemturen kjørte vi om Zion, som var enda mer fantastisk enn det vi husket fra i fjor. Det er uten tvil det mest spektakulære landskapet vi noen gang har kjørt gjennom.

Turen tilbake til Las Vegas gikk radig, og var kun avbruttav en lunch pause i Springdale. Vi kjørte forresten gjennom en liten by som heter Glendale, her var det vanvittig med gamle biler og bilvrak utenfor de fleste av husene. Vi gjorde litt research av «byen» på nettet og der bor ca 350 innbyggere hvorav 8 % lever under fattighetsgrensen. De fleste av disse hadde nok husene sine langs hovedveien.

Vi var tilbake i Las Vegas litt før 16 (Nevada-tid). Middag laget vi på rommet, og vi fikk tid til litt bading før vi tok tidlig kveld.