Dag 11 – St.George – Bryce

Etter frokost på motellet sjekket vi ut for å sette kursen mot Bryce nasjonalpark. Nils Erik hadde ikke helt gitt opp den første planlagte ruten til Bryce (den veien som den gamle damen sa var stengt). Så vi sjekket opp planlagt rute med den middelaldrende mannlige resepsjonisten, som sa «will not be a problem, lots of traffic, and yes, it is open». Siden det heller ikke var meldinger om stengte veger på internett, så valgte vi å høre på han, og holdt oss til først planlagt rute.

Vi måtte snu og innse at det nok ikke var helt tilfeldig at den gamle dama hadde blitt satt til å informere turister, og dessuten at vi måtte pugge mer på forskjellen mellom am og pm.

Vi kjørte til neste småby, Parowan, og sjekket på en bensinstasjon om den fjellovergangen var åpen. Dette skulle også være en scenic road, men det må være den styggeste scenic ruta vi noen gang har kjørt. Det var stort sett sletter med skog i utkanten, der annen hvert tre var dødt. Vi kjørte også forbi en skiresort (Brianhead), som ikke var særlig mer å skryte av enn skogen med døde trær.

Omtrent på toppen på fjellovergangen (ca 3200 moh), gjorde vi et kort stopp ved et skilt som fortalte om  et Scenic Viewpoint. Vi var ikke helt klar over hva som skulle møte oss, men det var altså Cedar Breaks National Monument. Et imponerende skue, særlig ettersom den scenic’e ruten ikke hadde vært særlig scenic så langt.

Veien videre var verken spesielt fin eller spesielt kjedelig – helt ok altså. Men det var før vi kom til Red Canyon (som ikke må forveksles med Red Rock Canyon). Utrolig imponerende fjellformasjoner – som hentet ut fra en film. Fantastisk flotte fager og det hele toppet seg når vi kjørte gjennom sånne korte «tunneler» som vi tidligere bare har sett på postkort og filmer.

En kort kjøretur etter Red Canyon var vi framme i Bryce. Vi hadde bestilt rom på Best Western Bryce Canyon Grand hotel, men de hadde ikke rom klare før i 3-4 tiden (og nå var klokken bare litt over 11). Vi stakk derfor innom Ruby’s Inn på andre siden av veien og fikk bestilt billetter til «Live Western Dinner Show» på Ebenezer’s Barn & Grill (jepp, ikke Bar & Grill, men Barn & Grill) senere på kvelden. Deretter tok vi turen inn i til selve Nasjonalparken.

Ettersom vi hadde hørt flere advarsler mot parkeringproblemer inne i parken, valgte vi å parkere ved Visitor Center og bruke Shuttlebussen videre. På samme måte som i Grand Canyon er det vanskelig å forstå at det kan være noe spektakulært å se, i det shuttle bussen starter på ruten er terrenget faktisk ganske kjedelig. Men når du kommer fram til kanten, er det hele utrolig spektakulært. Det er umulig å gjengi dette uttrykket på bilde, men vi prøver likevel.

Vi tok en kort «hike»,  RimWalk,  fra Sunset Point til Sunrise Point, men når det begynte å trekke over og småregne fant vi ut at det var best vi kom oss tilbake til hotellet før det meldte Thunderstorms slo til. Vi har nemlig fått forståelse av at lynnedslag er ganske vanlig her i Bryce, og også svært farlig. Etter å ha lest diverse advarselsplakater kan vi oppsummere at dersom du har rikelig med vann, sko med ankelstøtte og passer på å ikke være i nærheten når det lyner, så er du helt trygg i Bryce Nasjonalpark.

Vi kjørte derfor tilbake til hotellet, fikk sjekket inn og slappet litt av før vi gjorde oss klare til å dra på Dinnershow. Dette er så vidt vi kan forstå amerikanernes svar på grisefest. Det er like harry, men siden vi liker klisjeer så vi koste oss godt, og det var også underholdene å iaktta det øvrige klientellet.

Vi fikk ekte BBQ Cowboymat og den smakte faktisk overraskende bra. Nils Erik smakte på ølet fra et lokalt mikrobryggeri, «Polygamy Porter», og det var visst ikke så verst. Slagordet til bryggeriet er «Why have just one!»

Når vi hadde fått en tilstrekkelig stor dose med felespilling og jodling bestemte vi oss for å gå tilbake til hotellet og ta en tidlig kveld. Vi satser på en hikingtur ned i Bryce i morgen. Siden dette er veldig populært, planlegger vi å komme oss tidlig avgårde for å unngå de verste folkemassene og varmen.

På veg hjem til hotellet fikk vi for øvrig stifte bekjentskap med den lokale råneren. Han hadde det veldig morsomt med å kjøre rundt i den gamle pickup-truck’en sin og gi gass akkurat når han passerte folk. Resultatet ble at hele området ble tåkelagt av eksos og uforbrent bensin. Sikkert noe av det morsomste du kan finne på i Bryce City dersom du bor her.