Dag 10 – Las Vegas – St George

I dag tok vi første etappe mot Bryce nasjonalpark. Vi startet etter frokost i småregn fra Las Vegas og kjørte til St. George, en koselig liten småby der vi hadde et lunsj-stopp i fjor. Familien var klar for en roadtrip, og stemningen gikk i taket når vi fikk på CD’en vår «Roadtrip USA», som Nils Erik satt sammen til den første turen vår i 2008 og som har vært med oss siden. Den inneholder perler som «On the road again», «Life is a highway», diverse Dolly Parton, “Lone highway” osv. Osv J

connecting rooms slik at ungene forsvant også (de gikk og sang «we’re gonna play all day, and party all night» hele kvelden).

Hotellet låg midt i sentrum med gangavstand til det meste. Vi spiste lunch på restauranten «Painted Pony», som vi også spiste på i fjor. Og som alltid når man prøver å gjenta en suksess; det blir ikke like bra, men det var ok. Nils Erik fikk endelig vin til lunchen sin, og det er faktisk første gang siden vi kom. Sjokkerende nok valgte vi en musserende vin, og det var et øyeblikks forvirring i restauranten når vi spurte om vinen var tørr. Vi opplever gang på gang når vi er ute og bestiller musserende, at kelnerne ikke har peiling på musserende og at de automatisk tror vi feirer noe (og vi velger nesten alltid den billigste vinen, og den er stort sett like billig eller billigere enn «vanlig» vin). Tre av de ansatte i restauranten så på mens vinen ble åpnet, og at vi smakte på den…tror de gamblet på at den var tørr.

Vi hadde planer om å få med oss litt av severdighetene i byen, og begynte med en egen-guided «Historic walk» med hjelp av en utlevert brosjyre med hus for hus forklaring. Det var kjempevanskelig å finne frem, og etter et par dører som ble åpnet med blikk «KA DOKKE DRIVE MED!!??» (vi leita etter et kulehull i ei dør etter en «wild west incident») bestemte vi oss for å heller dra tilbake til hotellet, bade og se gjennom brosjyrene vi hadde fått med oss fra «Visitor Center» i St. George. Det viste seg faktisk at en av de historiske bygningene vi rota oss inn i, var en turistinformasjon. Her var det to veldig hyggelige gamle damer med skilter som det stod «Voulunteer» på, som ga oss mange forskjellige brosjyrer. Faktisk en på spansk også, de tenkte sikkert «Norge – Spania – Europa hvor forskjellig kan det være? De frarådet oss og kjøre den ruten Nils Erik hadde tenkt, fordi den var stengt pga flash flood – «actually a whole mountain has come down».