Rommet var klart når vi var der nede ca kl 10, og rommet vi fikk lå i 54 etasje. Når det gjelder det med etasjene, så var det noe veldig rart. I heisa hoppet displayet direkte fra etasje 39 til 50, og Nils Erik mente også å ha lest at hotellet hadde 52 etasjer. Så egentlig bodde vi sikkert i 48 etasje eller nokke slikt. Rommet var supert og hadde en helt fantastisk utsikt over stripa gjennom panoramavinduer som dekket hele endeveggen på rommet.Vi skiftet og skyndet oss ned til bassengområdet for å få cabana’en vår og bade. Det første som skjedde var at vi ble ransaket, ble fratatt potetgull og fikk samtidig beskjed om at det ikke var lov med noen form for badeleker (vi hadde en liten myk ball). Strengt tatt bar det hele litt preg av falmet luksus, og Sigve var sjokkert over at bassenget ikke var dypere enn 3,5 fot. Vi konkluderte senere om hvorfor; Det var et skilt ved bassenget med maks tillatte personer i bassenget på 620, og for at ingen av disse skal stå i fare for å drukne må alle kunne stå. Problemstillingen er nok aktuell i form av «pool parties», der rop om hjelp blir sett på som en del av underholdningen.
Middag spiste vi på Wicked Spoon på Cosmopolitan hotel, i form av en buffet. I følge Tripadvisor skulle denne være fantastisk, i følge oss var den ok siden den vi spiste i fjor på MGM var mye bedre.
Vi hadde bestemt oss for å utnytte fasilitetene på hotellrommet, og dro tilbake for å se en film på vår «private kino». Gardinene på stua var et lerret, og en prosjektor med et enkelt lydanlegg gjorde at kino følelsen ble komplett. Sigve hadde veldig lyst å se «Wrath of the Tians», og det var bra at han fikk velge siden han var den eneste som klarte og holde seg våken gjennom hele filmen. Filmen var sikkert veldig spennende den….
Wow, for ei utsikt ja!
Og den cabanaen har verkeleg noko for seg – den har i alle fall noko mor MEG 😉
Og forresten så blir eg så reisesjuk av denne bloggen, at i dag sette eg meg LUKST ned (dvs vart sitjande…), og bestilte ein tur!
He,he – og du la vel merke til setningen som kunne ha vært et Julianne-sitat? Og hvor går så turen?
Hm, ej tippa du tenkte på den observasjonen av omvendt proprsjonalitet. For ordens skyld, så he ej slutta å påpeike både proprsjonalitet og fenomenets skumle søskenbarn (omvendt proporsjonalitet) etter fleire mislykka forsøk på nittitalet.
Og når det gjeld turen, så er vel saken meir NÅR enn KVAR…
Når da?
Jula, såklart. Jehovas vitne kan ein seie mykje om, men det med julefeiring, det KAN dei.