Frokosten på hotellet var veldig bra, og alle spiste litt mer enn de burde. Dette, og det faktum at vi hadde god tid til flyet skulle gå, gjorde at alt foregikk i rolige former. Vi mellomlandet i London og hadde 3 timer før neste fly. Dette betydde god tid til bunkring, noe som igjen gjorde at familien fortsatte å være harmonisk til tross for mye køståing. Ungene kjøpte seg også engelske tegneserier for læring (at det fulgte med Mario klistremerker, Mario metallboks, Svampebob frispee, Simpson «knipe-pinne» og Simpson klistremerker hadde ingenting med saken og gjøre). Flyet til LA var veldig bra. Det var blant annet et utall mengder filmer (ca 200) å velge mellom, og disse kunne startes og stoppes når det måtte passe. Men uansett så er 11 timer på fly lenge.
Etter at vi landet, gikk det denne gangen raskt å komme gjennom immigrasjonen. Det som tok tid var å få ut bagasjen. Mens vi ventet kom det som vi antok var en narkotikahund. Det var det da ikke – det var en «Agriculture dog» på jakt etter ulovlig medbrakte landbruksprodukter. Den markerte mye på barn – antar at lukt av youghurtrester var forstyrrende. Og når vi skulle gjennom tollen med bagasjen vår, ble vi kun spurt om vi smuglet landbruksprodukter. Til tross for en pakke ulovlig nøtteblanding, tok vi sjansen på å si nei (i frykt for å måtte tilbringe mer tid på flyplassen). Så vi har da smuglet ulovlige landbruksprodukter inn i USA, noe som tydeligvis er mer alvorlig enn narkotika.. Personlig mener vi at de kunne trent hunden til noe litt mer nyttig, som en førerhund for eksempel…eller narkotikahund.
Når vi kom ut av flyplassen var vi så heldig at det akkurat kom en shuttlebus som tok oss med til leiebilen vår. For Gold members(slike som Nils Erik) står bilen klar med nøkkelen i, under en tavle med navnet ditt i lysende bokstaver. Bilen var STOR, og ungene var over seg av begeistring siden de fikk 2 koppeholdere hver. Mor var mest opptatt av at buret i midtkonsollen nesten var stort nok til å romme håndbagasjen. For å si det slik; hadde vi hatt med oss katten så hadde vi visst hvor vi skulle ha plassert han. Litt mer usikkert om han hadde klart å passere landbrukshunden.
Tom ble programmert og vi fant hotellet vårt fint etter litt ubetydelig roting i et lyskryss.
Vi var egentlig veldig opptatt av hva dere fikk å spise på flyet. Det står det ingenting om noe som vi antar er på grunn av at dere i ettertid så at dere hadde kjøpt for billig billett…. jo dyrere billett jo bedre mat. Vi følger med dere og blir bekymret dersom dere ikke skriver hver dag – da antar vi at dere har blitt tatt av Straumen Bilberging for det er bare de som kan berge så store biler
Vi kunne faktisk velge mat på flyet; Noet som lignet på "Roadkill" og Chicken Masala. Jannicke og Henrik valgte "Roadkill" på anbefaling av flyvertinnen (har du forøvrig hørt om noen fra England som har peiling på mat?). Et par timer etterpå annonserte de "cheese", som vi hoppet over, også rundet de det hele av med "afternoon tea". Vi reiste med British airways. Og selvfølgelig var det complimentary beverages….