


Etter som turen nærmet seg L.A. ble det flere og flere felt på motorveien. På det meste var det oppe i 8 felt hver vei, og både Nils Erik, Tom og jeg ble litt svett. Det er ikke alltid like lett å krysse x antall felt for å ta av ved neste avkjørsel, så Tom må programmeres til å si i fra litt tidligere (eller vi må kjøre litt saktere).
Når vi kom til Hollywood Celebrity Hotel hadde de ikke romtypen vi hadde bestilt (familiesuite med to rom), og vi måtte ta til takke med ett rom med to Queen beds og fikk et avslag i prisen på hele $20 🙁 Hotellet viste seg å være ”a dump”, det er ikke alltid Tripadvisor er til å stole på. Ut fra navnet på hotellet så burde vi vel ha luktet lunta, men vi bestemte oss for å ikke kaste bort tid på å finne et nytt hotell. Dessuten så hadde vi funnet frem til dette (med litt hjelp fra Tom). Vi slengte bare fra oss bagasjen og ga beskjed til Tom at han skulle finne veien til Universal Studios.

Vi tok den letteste veien her også, og ga fra oss bilnøklene for å få denne parkert. Det var omtrent på samme tidspunktet vi oppdaget at Nils Erik ikke hadde tatt med billettene han hadde printet ut. Panikk i leiren. (Begynte med Jannicke og spredte seg i samme tempo som en middels stor skogbrann i California). Etter litt køståing så ordet dette seg helt fint, og besøket i Universal Studios var etter Henriks utsagn ”den beste dagen i mitt liv – hittil…” Ungene visste ikke hvor vi skulle før vi var på innsiden av parken. Her taler bildene for seg selv, og Sigve ble bare litt skremt inn i mellom.








Henrik og Sigve. Håper dere har det fint i USA! Det ser gøy ut på badeland.
En kjempetur !!! Litt annet enn mine to uker i Oslo og Sverige alene m ungene. Her skulle vi ha vært med vankrig/ballkrig midt i blinken ! Flott blogg også! Mvh Henriks kompis Jonas mor he he..forsto dere den ?