Dag 3 – San Francisco – Monterey

Vi sliter fremdeles litt med å tilpasse oss lokal tid, og etter å ha prøvd å få ungene til å legge seg ned igjen å sove fra kl 04:30 står vi opp kl 06:30. (Det hører med til historien at vi alle sluknet kl 20:00 i går kveld, etter å ha dubbet av siden 19:ett eller annet). Frokosten i dag består av ristet brød med syltetøy og litt grov corn flakes. Alle fornøyd – og Sigve har bursdag – noe som betyr at han skal få bestemme hva vi skal spise og gjøre (det som ikke allerede var forutbestemt) denne dagen.

Vi pakker ferdig, og kl 11:30 er vi på vei mot Monterey. Nils Erik har fått for seg at det er veldig lurt å stoppe på Wal Mart, og har programert Tom til å guide oss dit. Tom gjør en heller slett jobb, eller så var det Nils Erik som valgte å ikke høre på Tom. Etter å ha sett de fleste forstedene til Mountain View, finner vi til slutt en Burger King rett før en ny sultkatastrofe. Sigve tror dette var hans bursdagsvalg…..vi er utrolig lure foreldre.-) Vi spiser lunch, og Sigve får bursdagskrone. Henrik synger bursdagsang både på norsk og engelsk, det siste etter krav fra Sigve. Etter en ny runde i forstedene finner vi Wal Mart, og Sigve får bursdagspresangen sin – en ny rød Nintendo DS.

Vi kjører gjennom fasinerende landskap med fjell som ligner kulisser ,og en mengde lastebiler som Sigve og Henrik kjenner igjen fra filmen Biler. Det sirkler mange fugler omkring i luften som vi tror må være falk. Det er i alle fall en rovfugl, på jakt etter road kills?

Når vi kommer frem til hotellet, Best Western Park Crest, vil ungene bade i bassenget. Så da blir det litt bading og soling, før jakten starter på spaghetti og kjøttboller som er det bursdagsbarnet ønsker til middag. Vi finner det tilslutt på en Tysk/Italiensk (!!!!) restaurant. Vi får en underholdende middagsopplevelse med tysk ompa musikk, en servitør som minner veldig om Miguel i Hotell i særklasse, en kelner som gjør sitt aller beste for å heve standarden og en eier/chef som sitter i baren og drikker og spiser. Vårt dyreste måltid hittil ($140), men verdt hver en dollar!

P.S. Bildet under har ingenting med historien å gjøre, men amerikanerer er og blir amerikanere (oppslaget hang på en dør på en bygning fra 1800-tallet). Når det er sagt har vi fått en svært positiv oppfatning av amerikanere. De er svært høflige, hjelpsomme og har en veldig passiv oppførsel i trafikken.