Turen ble lengre enn vi hadde planlagt. Da vi kom fram til Heathrow fikk vi vite at avgang til San Francisco var 2,5 timer forsinket grunnet sent innkommende fly.
Legg merke til tavlen over Henrik….
Forsinkelsen viste seg å bli enda lengre, og vi kom ikke på vingene før ca. kl. 18:00 (GMT). Etterpå fikk vi vite at årsaken til forsinkelsen var at flyet på vei til London hadde måtte «nødlande» i Chicago grunnet «a medical emergency» (sikkert en feit amerikaner med hjerteinfarkt).
Flyturen gikk likevel svært greit og de klarte å fly inn noe av forsinkelsen slik at fluturen ble på ca. 10 timer og ikke 11 som opprinnelig planlagt. Rettnok ble Henrik litt flysyk mot slutten av turen, sannsynligvis en blanding av trøtthet, feil ernæring og turbulens, men etter å ha kvittet seg med litt ballast gikk det bedre.
Vel framme på flyplassen i San Francisco fryktet vi en lang kø i immigrasjonen. Slik så det også ut til at det skulle bli helt til en snarrådig politimann (med stor kølle og pistol) åpnet «lukene» for US Citizens for oss vanlig dødlige.
På denne tiden av døgnet (06.00 etter den biologiske klokken, og 21:00 lokal tid) var det en utfordring å få våre englebarn til å stå ved siden av hverandre uten å slå…
Bagasjen kom som den skulle og etter en kort «togtur» til leiebil-senteret fikk vi også hentet leiebilen vår, en tøff Ford Edge. Både pappa og ungene var fornøyde med bilen 😉
Med GPS’en (heretter kalt Tom) innplottet på 550 North Point St. tok vi oss trygt og greit fram til Holiday Inn Express på Fisherman’s Wharf .
Da var klokken 22:30 lokal tid eller 07:30 norsk tid, og det var over 24 timer siden vi startet fra Åsestien.